Mick Jagger og gutta er i form

Stones laget rock\'n\'roll-magi på Koengen.

Det var nok et par bergensere som pustet lettet ut da den svarte og hvite jumbojeten landet på Flesland flyplass torsdag ettermiddag.

Mick Jagger har uttalt at han ønsket å spille i eksotiske Bergen - Jagger fikk svar på tiltale. Bergensregnet høljet ned over Koengen da Sirkus Stones inntok scenen i går kveld.

Jubelbrøl

Men da Keith Richards satte det klassiske gitarriffet til «Jumpin\' Jack Flash» rett i mellomgulvet på de 20 000 ventende publikummerne, var det nok flere som så stjerner enn tunge regndråper. Kokospalmer, sa du?

Makan til jubelbrøl har man sannsynligvis ikke hørt mellom De syv fjell siden Brann vant serien i 1963.

Kanskje ikke da engang.

«It\'s all right» koret alle innenfor og utenfor portene, og lista ble lagt der den skal være når verdens største rock\'n\'roll-sirkus inntar byen. Skyhøyt.

Forbilledlig norsk

SJARMERTE: Etter å ha hilst på feilfritt norsk, var Bergen deres. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet
SJARMERTE: Etter å ha hilst på feilfritt norsk, var Bergen deres. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet Vis mer

Jagger trengte ikke mer enn fem minutter på å bli varm i trøya og brife med norskkunnskapene: «Det er fantastisk å være i Bergen for forste gang».

Og publikum lot seg selvsagt sjarmere. «It\'s Only Rock\'n\'Roll»tok stafettpinnen videre før Stones våget seg ut i kveldens første nykommer, «Oh Not You Again», Keith tente sigaretten og hinket fram på scenekanten.

Jo da, gamlefar har ikke glemt kunstene. Det er åtte år siden sist Rolling Stones besøkte Norge, og selv om Koengen er en av de mindre arenaene bandet noen gang har spilt i godt voksen alder, var det ingenting som talte for at det la noen demper på spillegleden til veteranene.

Spektakulært

Ryktene vil ha det til at for hver trailer U2 tar i bruk, sender Stones bud på enda en. Minivariant? Spektakulært var det i alle fall. Selv om man må tilbake til 1981 og «Tattoo You» for å finne et relevant album, har likevel Stones opparbeidet seg en ikonstatus ingen kan slåss mot. En rullende stein samler ingen mose, er det noe som heter.

Det eneste som minner om mose i Stones-leiren, må være hårpryden til Keith Richards. Selv om gutta er hakket stivere i leddene enn før, er det bare å ta hatten av for den rotekte og vitale spillegleden bandet legger til grunn.

«Streets of Love»fra «A Bigger Bang» har gjerne ikke den same appellen som «Let\'s Spend the Night Together», men i en sånn sammenheng betyr det lite. Om Jagger holder det han lover og avslutter med «You Can\'t Always Get What You Want» og «Satisfaction» , er det nok ingen som våger å be om mer.

Anmeldelsen er basert på konsertens første halvdel.