Middelaldermoro

SANDEFJORD (Dagbladet): Vi kledde oss i munkekapper og dro innover skogen til vi fant grenselandet mellom middelalder og fantasi. Der var det gøy!

I aftensol står foran oss en underlig blåkledd en, i en himmelsk hærskare av lysegrønt, solspettet løv. Ole Liverød er magiker, og tryller oss om til middelalderfolk i brune munkekapper. Så fører han oss på snirklete stier mellom villbringebær, blåbærlyng og ormegress, til vi ser landsbyområdet. Jarlen er død, og tre landsbyhøvdinger kjemper om tronen.

Bursdagspresang

Det er fjerde gang gruppa «Fëanturi» arrangerer levende rollespill i Sandefjords dype skoger. Eventyret «Aspresa» har vokst fra 16 første år til cirka 120 påmeldte i år. De som tror at dette bare er lek for gærne unggutter, tar skammelig feil. Her deltar jenter og gutter, kvinner og menn, fra 13 til 50+.

Skogen har vært flittig besøkt av laiverne siden snøen smeltet, og i landsbyen finnes både vertshus, tempel og våpenforretning. Rundt ildstedet sitter to bønder av den eldre garde og spiser helstekt kanin. De deltar som en 16-årsgave til Ingar Gullakers sønn, Dennis Leikvoll.

- Vi hadde lyst til å gi ham en opplevelse, og dermed få et innblikk i hva han interesserer seg for, forklarer Merete Lund. Sammen har de tre sittet seine netter og sydd kostymer. Dennis selv ser vi ingenting til, men etter sigende vandrer han rundt i skogen som slave.

Hemmeligheter

I sigøynerleiren blir vi mottatt med fenalår og eplejuice. De elleve fargesprakende sigøynerne røyker pipe, synger og spiller gitar.

- Få med at vi røyker kvannrot, sånn at folk ikke tror det er noe annet, da! insisterer én. For laiven er rusfri. Blir noen tatt med rusmidler, er det rett ut. Og skal vi tro Martin Rossing, er laiven rus nok i seg selv.

- Å vase rundt i skogen, uten særlig søvn og mat, og plutselig bli skremt livskiten ut av, må være verdens største adrenalinkick, sier han, før vi får ta del i en stor hemmelighet: Sigøynerne er slett ikke sigøynere, men mørkalver i forkledning! Planen er å ta tilbake skogen, og det skal skje i morgen den dag.

Hekta

- Da jeg lagde våpenet mitt, sa mamma at hun skulle ønske at jeg kunne danse ballett i stedet, ler Sølvi Sund som er med i eventyret for første gang.

«Sigøynerne» tror grunnen til at folk er skeptiske til laiv og rollespill generelt, er at de ikke aner hva det dreier seg om.

Men Katrine Andreassens (13) pappa er slett ikke skeptisk, han er med selv. På en spasertur i fjor kom han over et av byggeprosjektene i skogen. Siden den gangen har han vært med på fem laiver.

- Én laiv og jeg var helt hekta! Det er en utrolig spennende og intens opplevelse. Det kan nesten sammenliknes med å være med i en film. Du aner ikke hva som kommer til å skje.

Skumringstimen

- Såret mann! roper en av vaktene, og løper en lutrygget, kappekledd skikkelse i møte.

Den sårede blir geleidet gjennom landsbyportene. Hvordan det gikk med ham og tronen, vet vi ei. For når skumringen har lagt seg tyst mellom mosegrodde trestammer, er vår tid som munker forbi. Tente lykter og røkelse blander seg med eimen av våt skogbunn, der vi skritter ut av magisk skog og middelalder, og inn i år 2001.

Deltakerne blir tildelt eller velger roller, som beskriver personens rase (alv, ork, troll), alder, status og historie.Spillerne skaffer selv kostyme, og tillegger rollen visse personlighetstrekk.

Personene får vanligvis en oppgave, og det er samspillet mellom de ulike personene som driver spillet og historien videre.

SIGØYNERTRALL: - Laiv er et vanvittig br alternativ for ungdom, mener Johanne Seeland. her tar hun en sigøynertrall.
LIV I LEIREN: Jørn Andreassen er med på sin femte laiv, og kan ikke få nok. I år har han fått med tre av vennene sine på leken.
AAARGH: En uidentifiserbar ork er klar til angrep. Alle våpen godkjennes av arrangørene på forhånd, slik at ingen blir skadd på ordentlig.