DISNEY-SLOTT: Utenfor München ligger Neuschwanstein, reist av eventyrkongen Ludwig II av Bayern rundt 1880, og knyttet til myten om svareridderen. Foto: AFP / NTB Scanpix
DISNEY-SLOTT: Utenfor München ligger Neuschwanstein, reist av eventyrkongen Ludwig II av Bayern rundt 1880, og knyttet til myten om svareridderen. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Middelaldersk eventyr

Den Norske Opera inviterer oss inn i mytenes verden denne seinvinteren.

Kommentar

Richard Wagners «Lohengrin» er en av komponistens vakreste og mest spilte operaer. Den nye oppsettingen har premiere søndag. Fortellingen handler om kjærlighet og ridderlighet, hat og svik - altså det evig menneskelige i en romantisk ramme.

Som i mange av Wagners operaer henter komponisten sitt stoff fra middelalderens sagntekster. I «Lohengrin» har han funnet fram til legenden om svaneridderen. Den fins i mange versjoner. Men kjernen er denne: Fyrsten bestemte at prinsessen skal velge en mann som skal kjempe mot en fare som truer. Valget faller på svaneridderen, og han seirer. Dette er prinsessen glad og takknemlig for. Hun spør ridderen om han vil være hennes kjæreste. Det sier han ja til, men på den betingelse at hun aldri vil prøve å finne ut av hvor han kommer fra eller hvem han er. Gjør hun det, er det slutt på deres lykke.

Men hun er nysgjerrig, og en dag bryter hun løftet sitt og stiller de spørsmål hun ikke skulle stille. Dermed er det slutt på lykken. Ridderen forsvinner for alltid idet hans båt blir trukket av gårde av en svane.

Myten om svaneridderen var populær i i romantikken, og vil for mange være knyttet til det kjente Disney-slottet utenfor München, Neuschwanstein, reist av eventyrkongen Ludwig II av Bayern rundt 1880. På norsk kjenner vi temaet fra «De tolv villendene». I Wagners versjon er myten knyttet til en virkelig hendelse tidlig på 1200-tallet i hertugdømmet Brabant. Lohengrin er sønn av kong Parsifal som er beskytter av den hellige gral - et mytisk fenomen som alle lesere av Dan Brown er fortrolig med.

Prinsesse Elsa av Brabant beskyldes for å ha tatt livet av sin bror, og ridderen redder jomfruen Elsa fra de onde kreftene, en metafor for kristendommens kraft, ifølge historikeren Bjørn Bandlien som nylig foreleste over svaneriddermytene i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Bandlien relaterte myten til en rekke middelalderfortellinger, bl.a. beretningene om Kong Arthur og ridderne av det runde bord. De skulle også forsvare de kristne dyder. Seinere ble dette gjentatt i fortellingene om de første korstogsridderne og Godfred av Bouillon, herskeren i Jerusalem etter det første korstoget i 1099. Godfred ble beskytter av den hellige gral, som egentlig var den skål Jesus spiste det siste måltid av.

«Lohengrin» handler om det lyse og mørke, om tro og viten, drøm og virkelighet. Hovedpersonen Elsa, alle store sopraners ønskerolle, trosser forbudet mot å skaffe seg kunnskap og taper kjærlighetslykken.

Sånne ting kan vi naturligvis ikke tro på i dag. Vår oppgave er jo nettopp å stille spørsmål og søke svar. Men for en stakket stund lar det seg gjøre å la seg fortrylle av Wagners musikk, og gjerne relatere handlingen til vår egen tid. Vi kan rett og slett tolke den som vi vil.