Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Middelmådig og mega

Med nok et album fylt opp av middelmådigheter og megahits halter Aerosmith videre på sin superstjernestatus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Aerosmith-maskina er ikke hva den var. Det har den i og for seg ikke vært på en stund heller, det er bare fornyet tenåringsappell og salg i multiplatina-klassen som gjør at det har sett slik ut.

Heller ikke «Nine Lives» blir stående som noen bauta blant 90-tallets amerikanske rockeutgivelser. Til det befinner den seg litt for mange hakk bak bandets egne klassikere på 70-tallets.

Men takket være endel innleide låtskrivere vil Steven Tyler og co. fortsatt være med på å dominere listene. Lenge etter at melodiske hardrocklåter i grenselandet mot power ballads gikk av moten, evner gutta å komme opp med hits av denne typen. For selv ikke 1997 kan motstå låter som «Full Circle» (med irsk tilsnitt) og «Ain't That A Bitch». Begersvingene, lighterframkallende vegg-til-vegg-låter som disse vil ljome i bilstereos fra Namsos til Brumunddal i året som kommer.

Ingen trender er så sterke at de klarer å drepe eksempelvis «Full Circle», som synes som en garantert allsangvinner. Dette er rock slik ingen gjør bedre enn Aerosmith. Og da skal vi være villig til å tilgi bandet en del av de andre middelhavsfarerne de varter opp med også denne gangen.

Hele Norges coronakart