Middels underholdende

Middels underholdende Bruce i en middels underholdende film.

Bruce Willis er kommet inn i en stim av familiefilmer med litt overjordisk anstrøk, og med små gutter som motspillere. Etter den skumle «Den sjette sansen» er turen kommet for familiefilmen «The Kid». Den er bare sånn omkring middels underholdende.

Det aller meste i denne historien har vi nemlig sett før. Ikke bare tittelen - for her har Disney-konsernet helt usjenert rappa tittelen til Chaplins uforglemmelige «The Kid».

Men her er det tidsreiser, voksne som har fortrengt barnet i seg, og hele Disney-arsenalet av family values og bred - og mange vil si sunn - skepsis til moteyrker som f.eks. «image consultants».

Bruce er nettopp en slik «image consultant» som har fortrengt barnet i seg. Han får besøk i sitt gigantiske fengselsliknende Los Angeles-hus av en liten åtteåring (spilt av Spencer Breslin) som viser seg å være ham selv som åtte år gammel «kid», en liten feit unge med talefeil som gradvis minner ham om alle de smertefulle tingene han har lyktes i å glemme.

Vi innser at Bruce Willis med sitt actionrepertoar må ha et visst - våger vi å si terapeutisk - behov for barnaktige roller som denne. Og han er jo slett ikke dårlig.

Men han begynner å bli farlig forutsigbar.

Emily Mortimer spiller for øvrig Amy, som nesten ikke er hovedpersonens kjæreste, for dette er jo familiefilm. Det pussige er imidlertid at hun likner på en prikk på en tynnere og yngre utgave av Willis\' kone Demi Moore. Sa vi terapi?

TERAPI: Bruce Willis og Spencer Breslin i «The Kid».