Midlertidig arbeidsliv

Den nye loven tråkker på gasspedalen.

Meninger

Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven er verken så dramatisk som fagbevegelsen fryktet, eller så radikalt som arbeidsgiverne hadde håpet på. Forhandlingene med sentrumspartiene førte til flere positive justeringer av regjeringens opprinnelige forslag. Mens regjeringen ønsket å åpne for at ansatte kunne pålegges å arbeide fem søndager på rad, endte kompromisset på tre. Partene ble også enige om å redusere taket for midlertidige ansettelser fra fire til tre år. Det blir økt mulighet for såkalt nordsjøturnus hvor man jobber lange dager i bytte mot lange friperioder, en ordning som LO i dag kan nedlegge veto mot. Den nye loven vil dessuten gi økt beskyttelse for varslere.

Dette er etter vår mening en rimelig tilpasning til et moderne arbeidsliv, hvor det også må tas hensyn til brukere. Heller ikke en arbeidsmiljølov kan være hogget i stein. Det grunnleggende må være å beskytte arbeidstakere mot vilkårlighet og sikre medbestemmelsesrett. Derfor er den nye lovens viktigste endring mer problematisk. Det helt sentrale for regjeringen har vært å åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser.

Regjeringen hevder at midlertidige ansettelser kan gi flere en fot innenfor arbeidslivet og føre til fast ansettelse. Det hender selvfølgelig i enkelte tilfeller, men som en generell hypotese, er den svakt begrunnet. Det eneste som er sikkert er at det fører til flere midlertidige ansettelser, en trend som heller ikke dagens lov har vært i stand til å bremse. Den nye loven tråkker på gasspedalen. Midlertidighet er et gode for arbeidsgivere, men et onde for de fleste arbeidstakere. Uten fast jobb er det for eksempel vanskelig å få lån og etablere en familie. Det er realistisk å anta at endringen særlig vil ramme kvinner som allerede er utsatt i forbindelse med graviditet og barneomsorg. Regjeringens talspersoner avfeier slike argumenter med at vi må ha tillit til at norske arbeidsgivere er anstendige. Da er det grunn til å spørre om regjeringen har fulgt med i timen og har et utdatert syn på det moderne arbeidsliv.

For regjeringen og Venstre har det vært et hovedpoeng å svekke fagbevegelsens vetorett og innflytelse. På enkelte områder har det tvunget seg fram, fordi fagbevegelsen har vært for firkanta. Taperne er arbeidstakere som går fra en midlertidig jobb til en annen uten reell medbestemmelse og beskyttelse.