Midlertidige stillinger

Ingress

Meninger

Adgangen til bruk av midlertidige stillinger er et gjentakende stridstema i norsk politikk. Bondevik II-regjeringen ønsket en liberalisering, men møtte sterk motstand i fagbevegelsen. Endringene som Bondeviks regjering foreslo i arbeidsmiljøloven ble reversert av den rødgrønne regjeringen, slik at de gamle reglene ble gjeldende. Nå har Høyre og Frp overtatt regjeringsmakten, med støtte av Venstre og KrF. Disse partiene er enige om å utvide adgangen til bruk av midlertidige stillinger. Det er trolig bare et tidsspørsmål før det foreligger et lovforslag om dette.

Men før regjeringen kommer så langt, kan det være et smart trekk å studere erfaringene fra land med ulik grad av frihet til å ansette folk midlertidig. Regjeringens hovedargument er at økt bruk av midlertidige stillinger vil lette adgangen inn i arbeidsmarkedet for ungdom og også for folk med ulike funksjons- og arbeidshemninger. Nå sier sjeføkonom i LOs samfunnspolitiske avdeling, Stein Reegård, at det er overveldende dokumentasjon på at økt adgang ikke får flere inn i arbeidslivet.

Snarere har økt adgang negative virkninger for den enkelte og for økonomien. Vel kan en oppmyking av regelverket gjøre det lettere for bedrifter å ansette folk. Men samtidig blir det lettere å kvitte seg med ansatte. En ulempe ved å være midlertidig ansatt er at det er vanskeligere å få lån i banken. Da blir det vanskeligere å kjøpe bolig. Det blir verre å få permisjon fra jobben. Trolig vil flere utsette barnefødsler med den følge at antall barn per kvinne kan gå ned. Gode velferdsordninger og trygge ansettelsesforhold har i mange år blitt framholdt som forklaring på den relativt høye fertiliteten blant norske kvinner i europeisk målestokk.

Heller enn å vise handlekraft ut fra ideologi anbefaler vi regjeringen å gjennomføre en grundig utredning av mulige konsekvenser. Regjeringen bør heller stramme inn på adgangen til midlertidige stillinger i offentlig sektor. Særlig opplever mange forskere å bli rundt 40 år før de får fast stilling. Det har vært en kampsak for hovedsammenslutningene som organiserer akademisk arbeidskraft. Hvis regjeringen ønsker en høy organisasjonsgrad, er heller ikke økt bruk av midlertidige stillinger veien å gå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook