Midnight Choir

Denne trioen fra Skien er et av de mest kritikerroste norske bandene på 90-tallet. Paal Flaata (sang) og brødrene Ron Olsen (bass) og låtskriver Atle «Al DeLoner» Byström (gitar, piano) var nærmest for Gamla-husband å regne da deres selvtitulerte debutalbum, spilt inn i USA, ble sluppet på tampen av 1994. Med egne låter som «Talk To Me» og «What Am I Worth To You» (skrevet sammen med RC Finnigan) parret med fine versjoner av Gene Clarks «Gypsy Rider» og Richard Thompsons «Turning Of The Tide», plasserte trioen seg i et mykt og lett tilgjengelig countryrock-landskap, dog uten å nå ut til det store publikum.

Bandet gjennomførte en markant stilendring på oppfølgeralbumet «Olsen's Lot». Platen ble spilt inn i Seattle med Walkabouts-sjefen Chris Eckman som overoppsynsmann, og resultatet var en dyster og melankolsk, men likevel iørefallende samling sanger med vakre strykerarrangementer. Dagbladet ga platen terningkast fem, og mente om «Olsen's Lot» at det var «et album det er få grunner til å overse».

Kritikerskryt og et platesalg på 5000 eks. var likevel ikke nok til å få Midnight Choir helt fram i lyset. Tvert i mot, bandet forsvant fra offentligheten, og først i et åpenhjertig intervju med Dagbladet i forkant av tredjeplaten «Amsterdam Stranded» løftet Atle Byström & co. på sløret. «Hadde vi reist på turné, tror jeg det kunne gått fryktelig galt», sa Byström, og avslørte samtidig at perioden etter «Olsen's Lot» var preget av mye drikking og mye depresjoner.

Men det ble i hvert fall en fin plate ut av det hele, mente et samlet kritikerkorps. De kåret «Amsterdam Stranded» til 1998s beste norske plate etter en nesten utenkelig flodbølge med seksere. Igjen satt Chris Eckman bak spakene - denne gangen i studio i Portugal - og platen fulgte opp de orkestrale og melankolske temaene fra «Olsen's Lot» ved å ta dem enda et steg lenger.