Stavanger Kammermusikkfestival Stavanger Domkirke KONSERT: STAVANGER (Dagbladet): Den lille vevre skikkelsen til Midori forvandlet seg liksom til en eneste, dirrende søyle av musikk.

Det tok ikke mer enn noen få strøk, tilsynelatende uanstrengt og uten store geberder. Men etter noen få takter var stemningen helt magisk, etter som klangen tok hele rommet og henne selv i besittelse.

Andre fiolinister kan legge ettertrykket til i det sterke registeret og skape intensitet som ved en viljesakt. Med Midori var det annerledes, fordi intensiteten vokste innenfra og ut. Og den fulgte tonene helt ned mot høregrensen, forlot aldri spillet, selv ikke i det svakeste av det svake. Der Midori gjerne innretter seg, i visshet om hvor sterkt det virker.

Hun hadde valgt seg en heller anonym medspiller på klaveret, Charles Abramovic. Men det gjorde liksom ikke noe, fordi all oppmerksomheten uansett samlet seg om Midori og hennes fiolin.

Intenst energisk i Brahms 2. Fiolinsonate først, så lysende ekspressivt og finstilt i Ernst Blochs «Poème Mystique», og til slutt i bølge etter bølge av ekspressiv velklang i Schumanns Fantasiestück op. 73, som nesten umerkelig gled over i Schhubert store Fantasi.