Midtlivs Kureishi

Forfatteren Hanif Kureishi fortsetter å provosere. Hans nye roman, 'Intimitet', er så personlig at eks-kona truet med å saksøke han.

-Fin utsikt, kommenterer Hanif Kureishi fra sofaen.

Verandadøren står åpen og slipper inn varm høstsol og synet av sporty ungpiker i korte tennisskjørt. Leiligheten, som ligger i et av vest-Londons beste strøk, er lys og luftig og tapetsert med bøker. Skjønnlitteratur, fagbøker og biografier. Men forfattern leser mindre nå enn han gjorde før.

-Jeg har en tre måneder gammel sønn. Det tar tid, sier han.

Kureishi er blitt kortere og gråere i håret siden han debuterte med 'Byddels-Buddha', som senere ble TV-serie, vist på NRK. Mer moden enn da han skrev 'Sjelden som en engelsk jomfru' og 'Love in a Blue Time'. Mindre interessert i populærmusikk enn da han redigerte 'The Faber Book of Pop'. Og et ekteskap fattigere enn da han skrev romanen 'Intimitet'.

-De fleste bøker handler om personer som faller for hverandre. Jeg ville ville skrive en bok om personer som faller fra hverandre. Om hvor vanskelig det er å gå sin vei, og nødvendigheten av å gjøre det, sier 44-åringen.

'Intimitet' handler om en manns tanker og filosoferinger den natten han bestemmer seg for å forlate kona og barna til fordel for en annen kvinne. Da romanen kom ut i England tidligere i år skapte den umiddelbart furore fordi eks-kona til Kureishi, Tracy Scoffield, følte seg uthengt og latterliggjort. I boka er jeg-personen en Oscar-nominert forfatter , kona jobber i forlagsbransjen, og de har to barn sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I DET VIRKELIGE LIV valgte Kureishi å forlate kona Tracey, som jobbet i forlagsbransjen, og deres to sønner. Han ble Oscar-nominert for manuset til filmen «My Beautiful Laundrette» i 1987.

-Folk liker å tro boka er selvbiografisk bare fordi den er skrevet i første person. Det er elementer av mitt liv der, ja. Det er ikke mulig å skrive en roman uten å bruke seg selv. Temaet må ha mening for meg ellers gidder jeg ikke skrive om det. Deler har skjedd meg, deler har skjedd andre og noe har ikke skjedd i det hele tatt.

-Det er vel ingen tvil om at visse elemter er selvbiografiske?

-Det gir bare menig å snakke om det med personer som kjenner meg.

-Eks-kona di truet med å gå til rettssak?

- Hun kunne ikke saksøke meg. Hun hadde ikke nok penger. Nok av mine penger til å saksøke meg, sier han og ler høyt.

KUREISHIS NYE SAMBOER, en ung vakker kvinne, kommer inn døra med sønnen Kair på armen. Kureishi løfter opp det lille nurket, som seg hør og bør en omtenksom far, og forteller at han ikke synes det er problematisk at barna hans en dag vil lese det han har skrevet.

-Jeg vil gjerne forklare dem hvorfor jeg skrev det jeg skrev. At jeg er bare et menneske som alle andre, ikke en perfekt mann, sier han.

-Frykter samboeren din at hun vil ende opp i en av dine romaner, spør jeg idet hun har forsvunnet ut av rommet.

Kureishi smiler og tar seg et trekk av røyken.

-Kanskje. Det er vel uunngålig. Hvis en bor sammen med en maler, så vil man bli malt en dag bli. Forfattere skriver om verden som er rundt en, men man trenger ikke nødvendigvis å komme dårlig ut. Det kan jo selvfølgelig skje.

-Jeg skriver faktisk en bok om tematikken nå, fortsetter han.

-Om en dame som hadde et forhold med en forfatter for fem år siden. Han skriver om henne, og hun er misfornøyd med portrettet. Historien er en diskusjon mellom dem, og hun tar saftig hevn, røper han.

-Det høres kjent ut?

-Tja, kanskje det, svarer han kort.

Hanif Kureishi vokste opp i Bromley utafor London, sammen med blant annet 80-tallshelten Billy Idol og Steve Bailey, bassisten i Siouxsie and the Banshees. Vennegjengen ble oppdratt til å bli bankfunksjonærer, men var altfor mye et produkt av 60-tallets sex, drugs og rock'n'roll - og endte istedet opp som musikere, fotografer, designere og forfattere. Hanif Kureishi kom fra en familie med engelsk mor og pakistansk far, og har brukt mye av sin kulturelle bakgrunn i forfatterskapet.

JEG MØTTE MYE RASISME i oppveksten, og det var veldig smertefult. Samtidig var jeg priviligert. Jeg fikk adgang til to verdener samtidig, sier han.

Kureishi har skrevet en rekke bøker, filmmanus og teaterstykker som omhandler rase, fordommer og seksualitet. «My Beautiful Laundrette», hadde Daniel Day-Lewis i hovedrollen som homofil skinhead. Filmene «Sammie and Rosie Get Laid» og «London Kills Me» bød i likhet med de fleste av bøkene hans på dop og sex kombinert med oppvekst og identitet. Kureishi har fått æren av å identifisere den britisk-asistiske generasjonen, men har samtidig blitt kritisert av puritanere og innvandrere. Familien, spesielt søsteren, har ofte anklaget han for å gi et forvrengt bilde av oppveksten.

ALLE HAR SIN VERSJON av fortidea, men ikke alle skriver bøker om det. Andre kan si at slik var det ikke for meg, men det er forfatteren som har den offentlige stemmen, sier han.

For tiden skriver Kureishi et teaterstykke om tre parforhold, kalt «Sleep with Me». Han er også i gang med nye filmmanus, mens «Intimitet» skal filmatiseres av franskmannen Patrice Chereau som tidligere har regissert «Queen Margot».

-Jeg fokuserer på forhold mer enn raseproblematikk for tiden. Forhold er det viktigste i folks liv. Selv når vi er alene tenkter vi på det. Hvorfor skulle jeg ikke ville skrive om det, sier Kureishi.

PERSONLIG: Det er umulig å skrive romaner uten å bruke av seg selv, mener forfatteren Hanif Kureishi.