Midtlivsbråk

Redd for å lene seg tilbake.

CD: Dette er lyden som tilsvarer kjøp av motorsykkel, et barnekull nummer to med en langt yngre kvinne eller en plutselig interesse for jogging. Det er et velkjent og ofte forførende triks, men det er like fullt et triks: gitarøs og «energi» som mottiltak mot aldring.

Det er strengt tatt ikke nødvendig i Morrisseys tilfelle å pretendere ung og viril, all den tid han har aldret helt utmerket gjennom de to 2000-tallsplatene «You Are The Quarry» (2004) og «Ringleaders Of The Tormentors» (2006). Morrissey er den typen artist som har alt å vinne i sin middelalder - han har spilt rollen som den evig ensomme, paranoide outsider siden tidenes morgen med The Smiths, og hans tilbakelente, elegante musisering ved forrige korsvei var en kledelig dreining for vår mann. Morrissey som crooner er i grunnen langt å foretrekke framfor den mer rockmuskuløse framtoningen som tegner seg her. «Years Of Refusal» er tredje plate siden 2004-comebacket, og er slik sett en langt mer oppskriftsmessig Morrissey-affære. Både tekstmessig og i form av et bombastisk, pumpende rockuttrykk som preges mer av øs enn nyanser, mer av en insisterende «vi-må-rocke-for-enhver-pris»-grunnstilling. Den gjør Morrissey mer éndimensjonal enn han egentlig er, for både vokalt og låtskrivermessig er han fullt på høyden. Her er ingen grunn til gjemme noe som helst bak vegger av fuzzgitar. Gitarøset, signert mangeårig makker Boz Moorer og Jesse Tobias (begge medlåtskrivere) er påfallende kompenserende i sin karakter. Er Morrissey rett og slett redd for å framstå som en kjedelig, gammel gubbe?

Paradoksalt da at «You Were Good In Your Time», en slepen, svulmende orkestrert ballade som vel like gjerne kunne vært sunget av Scott Walker eller Nick Cave, er det klare høydepunktet her.

Denne innvendingen satt til side, så kompletterer «Years Of Refusal» en comebacktrilogi av relativt formidabelt kaliber, og har omgjort Morrisseys status fra has-been til gullbelagt stayer. Og for alt det er verdt, så er «Years Of Refusal» den kanskje beste albumtittelen i Morrisseys solokatalog, en tre ords oppsummering av hele Morrissey-myten.