Midtøsten endres

Klikk for ingress.

Meninger

Atomavtalen med Iran var lenge et håp. Allerede da Irans president Hassan Rouhani rett etter at han ble valgt til president i 2013 reiste til FNs generalforsamling, snakket diplomater og journalister om «håndtrykket». Håpet var et «tilfeldig» møte i FN-hovedkvarteret i New York, der Rohani og Barack Obama kunne ta hverandre i hendene. Det ble det ikke noe av. USA var fortsatt «den store satan» i Teheran, og i USA levde minnene om den iranske revolusjonen i 1979, da Revolusjonsgarden tok 66 amerikanere, de fleste av dem diplomater, som gisler i USAs ambassade i Teheran.

Rohani ble valgt til president i et valgskred på drømmen om at de økonomiske straffetiltakene mot Iran skulle oppheves. Men mye måtte ryddes av veien først. To år etter er striden avklart. Vi har fått en avtale, som gir FN innsyn i den iranske atomindustrien og som opphever sanksjonene etter hvert. Avtalen åpner for å gjeninnføre straffetiltakene på kort tid hvis Iran bryter avtalen. Iran har altså alt å tjene på å holde ord. Det er godt for de prøvede iranerne, som kan se fram til økonomisk vekst og reformer.

Avtalen er ikke uten utfordringer. Iran får i større grad utfolde seg som stormakt. Israel raser, og statsminister Benjamin Netanyahu vil gjøre alt han kan for å stanse avtalen i Kongressen i USA. Grunnen er at Rohanis forgjenger flere ganger truet med å slette Israel fra kartet. Egentlig er Netanyahu mest redd for at USA får flere partnere i Midtøsten og blir mindre avhengig av Israel. Da kan Israel lettere presses til en fredsavtale med palestinerne. Nå har Obama og USA omsider vågd å gå på tvers av Israel, som er en klamp om foten for USAs utenrikspolitikk.

I Midtøsten er nå Den Islamske Stat (IS) den største faren, og i krigen i Irak og Syria er Iran en slags alliert av både USA, EU og Russland, som alle frykter terrorregimet som erobret store områder. Avtalen er en del av et større diplomati der Irans opplagt får større innflytelse i Midtøsten, men må samtidig ta ansvar og samarbeide. Sunni-regimet i Saudi-Arabia står mot sjia-regimet i Iran og misliker avtalen, men USA skaffer seg nå fotfeste i begge stormaktene. Mosaikken i Midtøsten er skjør. Men USA får flere bein å stå på.