Live-published photos and videos via Shootitlive

Anmeldelse: Migos på Øyafestivalen 2017

Migos fikk det til å putre i pjuskregnet

Tripp, trap, tresko.

KONSERT: «What way? Norway!». Ingen kan anklage Migos – tre spyttende slektninger fra Atlanta – for å mangle humør. Tvert om ser morobeinene til Quavo, Offset og Takeoff ut til å strekke seg langs hele ryggmargen, fra hjernen og ned til skinkene.

Tripp, trap, tresko

4 1 6
Hvor:

Amfiet, Øyafestivalen 2017

Tilskuere:

ca. 2000

«Fra den temmelig døsige begynnelsen, hvor Migos er merkbart mer preget av lavtrykket enn tilhengerne, til kulminasjonen med nummer én-hitten «Bad and Boujee», beveger konserten seg i en stigende kurve.»
Se alle anmeldelser

Jeg vet ikke om konserten deres under Øya er ordentlig bra som sådan. Men i motsetning til den påfølgende konserten til desto mer begavede Young Thug, tar jeg meg selv i å stadig bære et fårete glis mens trioen står på scenen.

Det skyldes i stor grad hvor morsom musikken deres er, i hvert fall når den er på sitt beste. Og det er den ganske ofte på årets «Culture», den årsferske fullengderen som omsider sementerte Migos som noe mer enn bare kontemporære hiphopens kanskje mest innflytelsesrike skikkelser. Om du hater den stakkato flowen man hører i praktisk talt all bergensrap, er det dem du kan skylde på.

I prinsippet er jo dette musikk som ikke har noen plass i Øyas jordfarvede mikrokosmos. Men over de siste par årene har det åpenbart skjedd en endring (muligens i takt med at festivalen har blitt større og – tør man si – mer glad i spenn). I tillegg til house og techno finner altså også traprap nå et hjem i Tøyenparken. Vi er vel alle dritlei av å høre på gamle hvite gubber, så hva mer kan man be om?

«We just warming up,» hoier DJ Durel – Migos’ svært sympatiske hypeman og DJ – gjentatte ganger, selv når trioen har tatt steget inn i settets siste tredjedel. Han har jo rett: Fra den temmelig døsige begynnelsen, hvor Migos er merkbart mer preget av lavtrykket enn tilhengerne, til kulminasjonen med nummer én-hitten «Bad and Boujee», beveger konserten seg i en stigende kurve. Særlig Offset, som lenge står lutrygget og ringer inn versene sine, kvikner til slutt til.

Innen da har Migos vært innom en drøss med slagere, inkludert den brutale bangeren «Deadz», klassikeren «Hannah Montana» og «What the Price», som viser seg å være flere hakk mer gøyal live. Det får smeltedigelen foran scenen til å putre fra starten av, og under «Bad and Boujee» når den for alvor kokepunktet.

Derfor føles det litt som å bli etterlatt høy og tørr idet Migos rusler av scenen et halvminutt ut i «Handsome and Wealthy», før «Out Yo Way» – høydepunktet fra «Culture» – spilles over anlegget. Hadde Migos startet til avtalt tid og ikke kastet bort det første kvarteret, kunne konserten kanskje festet seg i minnet som noe mer enn bare «fornøyelig». Men sånn er det jo å være på festival.

Live-published photos and videos via Shootitlive