FILM: I følge enkelte er Europa i ferd med å oversvømmes av opportunistiske migranter fra Afrika og Midtøsten, og hvis ikke dagens flyktningestrøm over Middelhavet stanses, vil den europeiske sivilisasjon snart ta sin plass på bunnen av glemselens hav, side om side med Atlantis. Dersom man aksepterer dette premisset vil den italienske øya Lampedusa være en av de første til å synke, og det er nettopp denne europeiske utposten som er tema for Gianfranco Rosis dokumentar «Havet brenner».

NaturfenomenÅrets Gullbjørn-vinner fra Berlin tegner et sammensatt portrett av livet på øya som ligger 200 km fra Sicilia og 100 km fra Tunisia, og som i løpet av de siste 20 årene har vært det første møtet med Europa for mer enn 400,000 migranter.

Det finnes tegn på at apokalypsen er i anmarsj i «Havet brenner» – en tåre av blod, en gummibåt full av likposer, mørke skyer foran en delvis formørket sol – men først og fremst framstilles ankomsten av dehydrerte og forbrente flyktninger som et hverdagslig naturfenomen.

HverdagOg på tross av at redningsmannskaper og medisinsk personell har hendene fulle med det som fortoner seg som en humanitær katastrofe i føljetong, går livet sin noenlunde vante gang for resten av Lampedusas seks tusen innbyggere. Av disse kommer vi tettest på elleve år gamle Samuele, som farter rundt på øya med en hjemmelaget sprettert, og prøver å forberede seg på å gå i farens fotspor som fisker. Ingen har fortalt ham at endetiden er nær.