Migreneanfall

Starter godt. Punktum.

FILM: Forventningen var høye. Regissør Lous Leterrier hadde hyret inn en skikkelig skuespiller til å spille Hulken. Håpet om at den til tider eminente Edward Norton skulle gjøre det samme for «The Incredible Hulk» i år, som Christian Bale gjorde for «Batman Begins» i 2005, var til stede. På den andre siden hadde Batmanregissør Christopher Nolan («Memento») en atskillig bedre CV den gang, enn det b-filmskaper Lous Leterrier («Transporter») har. Men forutinntatthet til side. En gatekjøkkenkokk, kan vel også lage gourmetmat? Eller?

Sinna og grønn

Det begynner lovende. Bruce Banner har flyktet fra USA og gjemt seg i den Mexicanske slummen. Her fordyper han seg i kampsport og meditasjon, for å lære å kontrollere raseriet, mens han forsøker å finne en motgift mot den grønne forbannelsen. Det minner ikke så helt lite om allerede nevnte Batman, og i det Banner ser seg nødt til å flykte, går tankene til dette tiårets beste actionfilm, «The Bourne Ultimatum». Det er realistisk, kjapt klippet, energifullt og severdig. Samtidig som regissøren tar seg tid til å bygge historie.

Men så valser hele det amerikanske kavaleriet inn i byen. Banner blir sinna og grønn. Og etter filmens første tjue minutter består dialogen stort sett av grynt, stønn og enstavelsesord.

Peanøtt

«La meg være i fred», brummer Bruce Banner, alias Hulken, til den amerikanske militærtroppen som funnet gjemmestedet hans. Utropet sier alt om den grønne mutanten. For i motsetning til helter som Supermann, Batman eller Spiderman, er ikke Hulken en nobel ridder som bekjemper kriminalitet. Han er et utskudd, et monster, og slekter til Ringeren i Notre-Dame og Shrek. Aller mest minner han om King Kong, en misforstått kjempe, med intelligens som en peanøtt, som jages av pengegriske forretningsmenn på jakt etter trofeer. Denne gang representert - som så mange ganger før - ved en sigarpattende general og det amerikanske militæret. Og vel, bank i brystet, det er en grunn til at King Kong ikke spiller hovedrollen i filmene om seg selv.

Jomfru i nød

Så ønsker jeg en Hulkenfilm uten Hulken i hovedrollen? Dessverre. Det grønne tegneseriemonsteret har gang på gang vist seg lite egnet til film. Og «The Incredible Hulk» understreker dette ytterligere. Noe som er synd. I hvert fall med tanke på at Edward Norton gikk i klinsj med filmens produsenter, da de kuttet filmen med 40 minutter, og antagelig fjernet scener som ville gitt «The Incredible Hulk» nødvendig oppbygning og dybde. Igjen står lite annet enn en to tonn tung grønn muskel som går berserk i halvannen time, en jomfru i nød med karisma som en pappkartong, og en krampeaktig finale, som varer i tjue minutter og som er mistenkelig lik den vi fikk servert i fjorårets heseblesende blikkboksaction, «Transformers».

Migreneanfall

Det sies at kaffe, rødvin og sjokolade kan utløse migrene. «The Incredible Hulk» føyes lett inn på den lista.