SYNTH, MEN SANT: «Heavy» – norsk-bulgareren Mikhael Paskalevs andre studioalbum – har mye gående for seg, men er til syvende og sist som gråstein innpakket i sølvpapir, skriver vår anmelder. Foto: Joe Wills.
SYNTH, MEN SANT: «Heavy» – norsk-bulgareren Mikhael Paskalevs andre studioalbum – har mye gående for seg, men er til syvende og sist som gråstein innpakket i sølvpapir, skriver vår anmelder. Foto: Joe Wills.Vis mer

Anmeldelse: Mikhael Paskalev – «Heavy»

Mikhael Paskalev dumper honkytonk-poppen til fordel for lyden av åttitallet

Alt som glitrer er ikke gull.

Heavy

Mikhael Paskalev

3 1 6
Plateselskap:

Braveheart

«Stort sett kjennes «Heavy» som tomme kalorier.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Med sin andre fullengder dumper Mikhael Paskalev sin vidøyde honkytonk-pop til fordel for noe vesentlig hippere: lyden av åttitallet.

Den spenstige synthproduksjonen – utviklet sammen med bestekompis Joe Wills – gjør ham i prinsippet godt. På «Witness», som er det nærmeste albumet kommer et storartet popøyeblikk, er 30-åringen til forveksling lik amerikaneren Twin Shadow.

Stort sett kjennes imidlertid «Heavy» som tomme kalorier. Særlig første halvdel er – i likhet med debutskiva – hektisk og intetsigende på samme tid.

Studiotrolldommen til Wills og Paskalev kommer først til sin fulle rett med «Push». Her reflekteres en emosjonelle dybde som er uvant i Paskalevs univers med kubistiske, nærmest tredimensjonale synthlyder.

«Heavy» har mye gående for seg, men er til syvende og sist som gråstein innpakket i sølvpapir. Alt som glitrer er ikke gull.