Mikkelsen og Latvias nasjonalorkester

Historisk pliktløp fra Mikkelsen.

Johan Halvorsens scenemusikk til Sigurd Eldegards «Fossegrimen. Trollspél i fire vendingar» har lenge vært omtalt i rosende vendinger i norsk musikk- og teaterhistorie. Nå er den spilt inn på plate, av Terje Mikkelsen og Latvias nasjonalorkester, med Arve Moen Bergset, Øivind Blunck, Åshild Skre Refsdal, Per Vollestad og Joachim Kjesbu i vokalpartiene, og med Moen Bergset som solist på hardingfela som har gitt «Fossegrimen» rykte av å være så unik.

Det blir en begrenset glede. Ikke på grunn av solistene, som spiller utmerket, men på grunn av musikken.

For om «Fossegrimen» kan man si at man ikke må være verken nasjonalromantiker eller Halvorsen-fan for å sette pris på musikken, men at det så utvilsomt hjelper. Det dreier seg ikke om ordinær scenemusikk, full av forutsigelige vendinger som muligens fungerte i en teateroppsetning i 1905, men som knapt står på egne bein i en konsertsituasjon. Formmessig er verket så stivt at det knirker i sammenføyningene, og tematisk renner det ikke akkurat over med gode ideer, heller.

Slik kommer det nok til å ende i skuffen for historisk dokumentasjon, fortjenstfullt, men uten kunstnerisk aktualitet.