Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mikser det meste

Beat. Puls. Rock Furore. Alle forsvant de i løpet av 90-tallet. Nå har Norge igjen fått et rent musikkmagasin i form av bladet Miks. Uten at det er noen grunn til å stage-dive fra kontorpulten av den grunn. Bladet kan umulig ha livets rett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det hårreisende med musikkguiden Miks er koblingen mellom redaksjonelt stoff og annonser. På helt oppsiktsvekkende vis innrømmer bladets utgiver, Bærum-selskapet Publish AS, at de vanskelig kan gi redaksjonell omtale til dem av musikkbransjens aktører som ikke ønsker å bruke reklamekroner i bladet.

I Miks' nummer én avsto storselskapene Polygram og BMG fra å annonsere. Resultatet ble at selskapene ble avspist med totalt én anmeldelse i åpningsnummeret.

Det fantastiske er at Miks i en rekke møter med platebransjen forklarer at dette er bladets offisielle policy.

I en samtale med Dagbladet innrømmet også Publish-sjef Richard Badendyck det hele: Grunnet kampen for å overleve som nisjeblad er det tvingende nødvendig at hele musikkbransjen annonserer. Og: De selskapene som ikke vil «samarbeide» vil heller ikke kunne forvente redaksjonell omtale av artistene sine. Sier Miks-ansvarlig Badendyck uten å blunke.

I forbindelse med utgivelse av Miks nummer to, som nå er på gata, gjentar ledelsen dette budskapet, om enn i noe mer innpakket stil, i brevs form til flere plateselskaper.

Miks lever muligens i troen på at de ved en slik policy fester grepet om musikkbransjen, og at de sikrer bladets drift på lang sikt. Men det de i realiteten gjør er å selge sin journalistiske integritet. Det er hardt nok å etablere seg med et eget musikktidsskrift i Norge.

Men når man selger troverdigheten sin fra første stund, og legger for dagen en slik grunnleggende presseetisk stupiditet, virker hele prosjektet fullstendig dødfødt.

Når stilen på bladets anmeldelser er tilsvarende tannløs, profilen vaklende (Frank Zappa!!! på coveret av det siste nummeret) og layouten totalt passé, er det vanskelig å se hvordan Miks skal overleve 1999.