Milde makrell, Batman!

«Batman: Arkham Asylum» er et fantastisk spill.

DET ER ALLTID mye krangling i spillverdenen, men en ting kan vel folk stort sett enes om: Spill som lages på bakgrunn av filmer er sjeldent noe å samle på.

Da de nye «Batman»-filmene fra Christopher Nolan entret banen og brått ga flaggermusmannen en helt ny vår, var det derfor ikke så mye tess å oppdrive på spillfronten.

Selv om «Batman Begins»-spillet var bedre enn mange andre superheltfilmspill (les: Supermann), bar det likevel preg av være et filmspill.

NÅR «BATMAN: Arkham Asylum» nå kommer og holder meg oppe hele natta bare fordi det er så innmari bra, er det ikke helt tilfeldig.

Spillet har nemlig pent lite med filmene å gjøre, og er i stedet basert på de glimrende DC Comics-tegneseriene om Batman.

Dermed har utviklerne sluppet å utvikle spillet med stramt tidsbudsjett for å rekke en premiere, og historien kan gå helt uavhengig av noe som best passer på kino.

OG DET MERKES. Allerede fra første stund merker du at spillet har sin helt egen atmosfære, og du merker at det ligger utviklerkjærlighet i hver minste detalj - fra de dystert karikerte figurene, til det svart-artige manuset.

Idet spillet starter haster Batman av gårde mot galehuset Arkham Asylum i Batmobilen. I baksetet sitter selveste Jokeren, som vi får vite har overgitt seg til Batman i en kamp vi ikke får se noe av.

Batman aner øgler og annet snusk i mosen, og blir med inn på asylet. Og riktig nok: Etter et møte med selveste Killer Croc i lenker, bryter snart helvete bryter løs inne på galehuset.

JOKEREN HAR NEMLIG planlagt overtakelsen av stedet ned til minste detalj, og da hjelper det jo også at mange av Batmans andre erkefiender allerede befinner seg bak murene.

Dermed må du snike og slåss deg gjennom hele asylet, som heldigvis ligger på en passe stor øy du får utforske i detalj. Det meste foregår innendørs, men de forskjellige byggene er av så variert art at du sjelden føler at omgivelsene gjentar seg selv for mye.

ETTERSOM BATMAN ikke er tilhenger av skytevåpen, må du uskadeliggjøre fiendene uten å risikere å selv bli skutt, og da kommer skyggene, høyden og en rekke duppedingser godt med.

Til forskjell fra mange andre snikespillhelter er Batman utstyrt ikke bare med akrobatiske evner, men også en kappe han kan gli med og en krokpistol som lett kan dra ham opp i høyden.

DER OPPE HAR du ikke bare oversikt over hele området, men du kan også plukke ut fiendene en etter en.

De gjenværende blir da bare mer og mer forskrekkede, og du føler deg faktisk som en fare i skyggene der du planlegger neste framstøt - enten det er overraskende angrep fra lufta, snikende og stille angrep bakfra, direkte hånd-til-hånd-kamp, med batarang, eksplosiver, gripekrok eller på andre snikaktige måter (her er det flust av ventiler, hjørner, gulvister og andre steder du kan gjemme deg).

I tillegg til kampene av denne typen, har du også en rekke småkamper der komboer mot store grupper av fiender er stikkordet.

Så må vi ikke glemme bosskampene: Gled deg til å møte noen av Batmans største fiender i svært fantasirike bosskamper, for å si det mildt.

ET VIKTIG ASPEKT ved spillet er utforsking. Ikke bare må du finne fram til nye områder, hemmelige korridorer og den ene bosskampen etter den andre, men The Riddler har også spredt en rekke hemmeligheter av ulik karakter rundt på øya.

Finner du disse får du mer erfaringspoeng enn om du bare slåss, noe som du kan bruke til å oppgradere utstyret - og dermed kan du etter hvert nå nye områder med stadig flere hemmeligheter.

Litt som «Metroid» og den ferske perlen «Shadow Complex» - og mindre likt blir det heller ikke ved at Batman i detektivmodus kan se alt av interesse på lang avstand.

Et av de største problemene med spillet er faktisk at du blir så oppsatt på å finne hemmeligheter at du har detektivmodusen skrudd på hele tiden, noe som kan gjøre deg litt skrudd i synet samt at du går glipp av mange av de utrolige detaljene i grafikken.

Det er dessverre ikke mye flerspillervirksomhet å snakke om i spillet, men etter at du er ferdig med historiedelen kan du bryne deg på en rekke spesifikke utfordringer i en egen modus.

TAKKET VÆRE LIKE doser spenning, historie, god spillbarhet, fantastisk grafikk og atmosfære samt et stort utvalg godt spilte og velkjente figurer fra Batman-universet, er «Arkham Asylum» ren spillnytelse.

Og det gjelder enten du er fan av superhelter eller ei. Det er ikke ofte superheltspill kan ende opp med å være et av de beste spillene når året skal oppsummeres.

Milde makrell, Batman!