Émile Zolas brannfakkel

PARIS (Dagbladet): Denne uka er det 100 år siden forfatteren Émile Zola tok Alfred Dreyfus i forsvar med sin brannfakkel «J'accuse» (Jeg anklager) i avisa l'Aurore. Det vendte saken totalt. Siden har mange intellektuelle båret fakkelen videre, nå sist nyfilosofen Bernard-Henri Levy i Algerie. I januar 1898 oppfant Zola det intellektuelle engasjementet. Den politisk-juridiske Dreyfus-skandalen hadde da revet og slitt i det franske samfunnet i fire år. Frankrike var fullstendig splittet i motstandere og tilhengere av kaptein Alfred Dreyfus, tiltalt for forræderi i 1894 fordi han var jøde, dømt i største hast og deportert til den fryktede Djeveløya ved Cayenne.

  • Émile Zola, 57 år, var da rik og berømt. Romanene hans var oversatt til en rekke språk. I Medan utenfor Paris levde han et beskyttet liv. Men Zola var engasjert. Romanen «Germinal», om livet i minene, var sensurert. Zola yndet å ta opp urettferdigheter i det franske samfunnet. Han likte dramaer med onde og snille, hevder advokaten og forfatteren Jean-Denis Bredin, som har skrevet bok om Dreyfus-affæren. Den var nettopp noe for Zola, som ikke tålte sakens antisemittisme. Men det tok lang tid før han virkelig fattet interesse. Da engasjerte han seg til gjengjeld fullt og helt. Hans «J'accuse» var som et dolkestøt i ryggen på myndigheter og militære, og utløste et skred av reaksjoner. Til slutt fikk Dreyfus endelig oppreisning, i stor grad takket være Zola, som da var død.
  • Historikeren Jean-Frangois Sirinelli hevder at «J'accuse» ble startskuddet til de intellektuelles engasjement. Deres nye rolle oppsto på grensen av en politisk mutasjon og en sosial og kulturell utvikling, der skolen og ikke minst pressen var de avgjørende faktorene. Franske forskere har forsøkt å kartlegge hvor stor innflytelse Zolas brev hadde. De mener den kan måles i hatet han ble gjenstand for etterpå.
  • Pressens raske utvikling, og seinere radio og TV, har gitt Zolas etterfølgere unike redskap. Jean-Paul Sartre hadde neppe vært den han ble uten mediene. André Malraux lanserte sitt «Håp» for den spanske borgerkrigen også på film. Bernard-Henri Levy har skrevet sin indignasjon på algeriernes vegne over fire helsider i avisa Le Monde i påvente av en film han lager. Felles for de intellektuelle er den samme brennende følelsen Zola hadde, som utpeker dem som fakkelbærere enten de vil eller ikke. Deres funksjon tilsier at de ikke kan forholde seg passive, selv om de ikke har en Dreyfus å engasjere seg for hver dag.