Miles’ funkboks

Siste kapittel i en fantastisk serie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: «The Complete On The Corner Sessions» er den åttende og siste metallboksen i Columbia/Legacys formidable Miles Davis-gjenutgivelsesprogram. For mange vil den også være den mest kontroversielle av dem.

IKKE PÅ grunn av låtutvalg og lydkvalitet, Bob Belden og Michael Cuscunas produsentarbeid synes i så måte nok en gang bunnsolid. Men «On The Corner» fikk en mildt sagt blandet mottakelse da albumet utkom høsten 1972. Enkelte, som Down Beats anmelder, frakjente den intense og multirytmiske, groovedrevne impro-funken all musikalsk verdi, og selv mange Miles-fans som hadde akseptert overgangen fra den akustiske «andre store kvintetten» (1963-68) til den elektriske «Bitches Brew»-Miles (1969/70) falt av «On The Corner» og de live- og studioalbumene som fulgte de neste åra.

For her var båndene til «den ekte» jazzen revet over. Den Miles som hadde startet som bebop’er hos Charlie Parker på 40-tallet, åpnet for moderne modaljazz på 50-tallet og ledet den kanskje beste jazzkvintetten verden har hørt gjennom halve 60-tallet, kastet seg her ut i en rartklingende, elektrisk funkorgie sammen med unge musikere som heller tenkte Hendrix, James Brown og Sly Stone, enn standardlåter og vante jazzstrukturer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer