FORSKNING PÅ ONDSKAP: — Milgrams arbeid er Philip Zimbardo (bildet). Han peker på betydningen ikke bare av individuelle faktorer, men også av sosiale strukturer, for enkeltmenneskets utøvelse av onde handlinger, skriver innleggsforfatteren. Foto: Paul Sakuma AP/NTB-Scanpix
FORSKNING PÅ ONDSKAP: — Milgrams arbeid er Philip Zimbardo (bildet). Han peker på betydningen ikke bare av individuelle faktorer, men også av sosiale strukturer, for enkeltmenneskets utøvelse av onde handlinger, skriver innleggsforfatteren. Foto: Paul Sakuma AP/NTB-ScanpixVis mer

Milgram-eksperimentets hovedbudskap

Jeg er selvsagt enig med Bår Stenvik i at det er håp for menneskeheten. Men det er ikke fordi Milgram tok feil.

Debattinnlegg

Journalist og forfatter Bår Stenvik skriver søndag 20. oktober en tankevekkende kronikk om den amerikanske psykologen Stanley Milgram. Milgrams forskning belyser hvordan vanlige mennesker i gitte situasjoner gir avkall på sin frie vilje og sitt personlige ansvar for handlinger de ellers ikke ville ha utført. Altså hva som skjer når vi underkaster oss autoriteter. Milgram er kjent for et bredt publikum i en noe forenklet, popularisert form. Hans eksperiment står i en lang sosialpsykologisk tradisjon, og er genialt i all sin enkelhet. Hadde det eksistert en nobelpris i psykologi, ville Milgram vært en selvsagt kandidat.

Eksperimentets hovedbudskap er at etiske rammer og moralske valg ikke er absolutte storheter. Tvert imot er det menneskelig normalpsykologi at man innordner seg rådende konsensus, og i en gruppesituasjon kan utføre handlinger som man som enkeltindivid klart tar avstand fra. Dette kan lyde trivielt, men har store implikasjoner for all menneskelig samhandling. Det betyr at ytre rammer i stor grad er med på å definere hva som er normalatferd i en gruppe - noe som igjen betyr at likeverd, menneskerettigheter, demokrati, sivilisert utøvelse av rettspleie - ja det meste av det vi forbinder med moderne kultur og levemåte - ikke er nedfelt i steintavler og sikret oss til evig tid. At vi ikke kan ta slike ting for gitt, illustrerer for eksempel Tysklands historie i perioden 1933- 1945.

Milgrams arbeid er blitt videreført av en annen amerikansk sosialpsykolog, Philip Zimbardo. Han peker i sin bok «The Lucifer Effect», med undertittelen «How Good People Turn Evil», på betydningen ikke bare av individuelle faktorer, men også av sosiale strukturer, for enkeltmenneskets utøvelse av onde handlinger. Han tar blant annet utgangspunkt i de amerikanske soldatenes overgrep mot krigsfanger i Irak, og beskriver hvordan manglende struktur og ledelse skapte grobunn for uønsket atferd hos de enkelte soldater.

Vi mennesker er biologisk forprogrammert til å eksistere i sosiale settinger. Sammen er vi sterkere enn hver for oss, noe som også gjenspeiles i vår biologi. Store deler av vår frontale og prefrontale hjernebark, altså den halvparten av hjernen som skiller oss fra andre dyr, har som oppgave å regulere vårt intrikate sosiale samspill. Av dette følger at moral og etikk ikke er absolutte størrelser- de redefineres hele tiden ut fra den sosiale setting et individ befinner seg i. Denne innsikten er helt essensiell for den som vil forstå det sosiale aspektet av fenomenet ondskap. Jeg er selvsagt enig med Bår Stenvik i at det er håp for menneskeheten. Men det er ikke fordi Milgram tok feil. Tvert imot bidrar Milgrams eksperiment med en kunnskap som gjør det lettere å lage sosiale strukturer som hjelper enkeltmennesket til å gjøre gode valg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook