FLYKTER:  Hundretusener av internt fordrevne personer flykter fra terrorgruppa Boko Haram i Nigeria.  Foto: AFP
FLYKTER: Hundretusener av internt fordrevne personer flykter fra terrorgruppa Boko Haram i Nigeria. Foto: AFPVis mer

Militær bekjempelse av Boko Haram er et plaster på en brukken arm

Grobunnen for Boko Haram ligger i den dårlige fordelingen av ressurser, den altomfattende korrupsjonen og den ekstreme marginaliseringen av ungdom nord i landet.

Meninger

Regjeringen i Abuja har tidligere ikke vist spesiell interesse for Boko Harams herjinger nord i landet, men nå har konflikten fått sin nytte for landets ledelse. Norge og det internasjonale samfunnet bør ikke la seg lure inn i verken Abujas eller Boko Harams spill. I stedet bør vi støtte sikkerhet og økonomisk utvikling for befolkningen i nord, og kritisere landets ledere for skjev fordeling av landets ressurser og korrupsjon.  

Etter planen skulle Nigerias fjerde president velges den 14.februar, men valget ble utsatt til 28. mars. Det ble hevdet at hæren ikke ville kunne sikre gjennomføringen av valget i de nordlige statene. Mer sannsynlig er det at sittende president Goodluck Jonathan, som har ligget dårlig an på meningsmålingene i henhold til utfordrer, og tidligere militærdiktator Mahammadu Buhari, bruker det internasjonale fokuset på religiøs ekstremisme for å utsette valget til et mer passende tidspunkt.  

Sannheten er at Boko Haram ikke hadde eksistert dersom en bekjempelse av denne gruppen hadde vært en politisk prioritet i hovedstaden Abuja. Boko Haram holder til i Nigerias nordlige regioner, som på grunn av mangel på olje og andre verdifulle mineraler har vært av liten interesse for de nasjonale myndighetene å utvikle. Resultatet er en region preget av bunnløs fattigdom, og den ekstremistiske gruppen har dermed vokst ut av en blanding av korrupsjon, politikk, religion og etnisk regionalisme som preger kampen om Nigerias enorme oljeinntekter.   Væpnet, religiøs fanatisme, slik som Boko Haram representerer, er et symptom på og konsekvens av disse bakenforliggende årsakene. Dyptgripende politiske og økonomiske reformer er det eneste som kan gi en ny retning for det utarma og fattige nord. Boko Haram er ikke den første i rekken av fanatiske og voldelige religiøse grupper, og vil ikke bli den siste dersom Abuja fortsetter å ty til våpen som eneste middel i bekjempelsen av gruppen.   

Artikkelen fortsetter under annonsen

Myndighetene har sendt militære styrker til Boko Harams områder, men hæren har ikke klart å bekjempe gruppen, ei heller å beskytte sivile. Enorm korrupsjon senker kampmoralen, og mye tyder på at Boko Haram ikke bare handler våpen med hæren, men også ved flere anledninger har kunnet vandre inn på militærbaser forlatt av militære desertører. Rapporter fra blant annet Amnesty International melder om omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene fra hærens side. Ifølge Amnesty har hæren ved flere anledninger med viten og vilje latt være å handle, selv om den har blitt advart på forhånd om Boko Harams angrep. Dette gjelder ifølge Amnestyrapporten også trolig da Boko Haram i begynnelsen av januar utslettet flere landsbyer i staten Borno, hvor mange hundre sivile liv gikk tapt.  

Under toppmøtet i den Afrikanske Union for noen uker siden ble det bestemt at en militær styrke på 8300 soldater fra nabolandene Benin, Kamerun, Niger og Tsjad, samt Nigeria skulle settes inn i kampen mot Boko Haram. Det er grunn til å tro at en flernasjonal styrke vil kunne omforme det, som til nå i all hovedsak har vært en lokal konflikt, til å bli et større regionalt problem.  

Boko Haram har inntil videre vært fanatisk opptatt av å sverte alt som symbolsk kan knyttes til den nigerianske staten, og å blande inn nye stater i konflikten vil gi den ekstremistiske gruppen nye skyteskiver. Grensene i området der gruppen opererer er svært porøse og dårlig kontrollert. Det vil derfor ikke være vanskelig for Boko Haram å legge nye angrepsmål på tvers av disse grensene. Angrepene i Kamerun og Niger nylig er et talende eksempel.  

Vesten og Sikkerhetsrådet tjener både de politiske eliter i Abuja, og Boko Haram, ved å anerkjenne opprørsgruppen som en internasjonal terrororganisasjon. Anerkjennelsen gir Boko Haram legitimitet og et bredere grunnlag for rekruttering, mens terroriststempelet gir Abuja en avledningsmanøver slik at fokuset kan flyttes bort fra landets enorme sosiale problemer. Når vi skal vurdere en internasjonal reaksjon er det derfor viktig å huske at verken Abuja eller Boko Haram i dag spiller på lag med den nigerianske sivilbefolkningen.   På grunn av hærens manglende evne til nå, er det også lite trolig at sentralregjeringens planlagte «pasifisering» av de Boko Haram-styrte regionene i nord vil føre til noe annet enn mer sympati og bedre rekrutteringsgrunnlag for den ekstremistiske gruppen. Og en militær intervensjon som støtter seg på samme grunnlag vil derfor høyst sannsynlig mislykkes.  

Dårlig utstyrte militære styrker uten legitimitet hos de sivile de skal beskytte, økt regionale og religiøse spenninger i nord, og en stupende oljepris vil gjøre Nigeria enda vanskeligere å styre for den som måtte vinne valget — når dette valget en gang blir gjennomført. Både Jonathan og Buhari lover å knekke Boko Haram militært. En slik strategi vil kanskje sette en stopper for Boko Harams herjinger, men å velge en slik løsning vil være som å sette et plaster på en brukken arm. Grobunnen for fanatiske religiøse grupper slik som Boko Haram ligger i den dårlige fordelingen av ressurser, den altomfattende korrupsjonen og den ekstreme marginaliseringen av ungdom nord i landet. Det er dette Norge og det internasjonale samfunnet må ta stilling til dersom vi virkelig vil stoppe Boko Haram og få en slutt på de sivile lidelsene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook