Militærnekteren Loe

Forfatteren er like høy som før, men mørkere med romanen «Doppler». Se hva han svarte leserne i nettmøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Erlend Loe skriver ofte om rare ting. Vann, bankebrett, kart. Denne gangen, i romanen «Doppler», handler det om en mann flytter ut i skogen. Han er trøtt av å være flink:

Jeg har vært så flink.Jeg har vært så satans flink.Jeg var flink i barnehagen. Jeg var flink på barneskolen. Jeg var flink på ungdomsskolen. På gymnaset var jeg avskyelig flink, ikke bare faglig, men også sosialt. Jeg var flink uten å være fagidiot, uten bare å lese pensum, jeg var tildels opprørsk og frekk og behandlet lærerne mine på kanten av det tillatte og likevel likte de meg bedre enn de andre og for å klare det må man være flink på en omtrent grenseløst frastøtende måte, slår det meg i dag.

Men nå er det slutt:

Ingenting skal jeg prestere. Jeg har prestert for siste gang og jeg har vært flink for siste gang.

Selvgodhet

Boka kommer som en reaksjon på nordmenns selvgodhet, ifølge Loe.

- Jeg er ikke Doppler, men han er likevel talerør for noen av mine egne meninger, sa han til Adresseavisen nylig.

- Den svenske regissøren Lukas Moodysson, som jeg har stor sans for og som dessuten er på min egen alder, sa nylig at han er i ferd med å bli like sint som han var da han var 17, 18 år gammel. Slik er det med meg også.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer