NEDERLAG: Neste uke vil vår neste regjering trolig presentere en klimapolitikk som åpner for stadig mer oljeaktivitet i nord, skriver Torkil Vederhus. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
NEDERLAG: Neste uke vil vår neste regjering trolig presentere en klimapolitikk som åpner for stadig mer oljeaktivitet i nord, skriver Torkil Vederhus. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpixVis mer

Klimarettssaken:

Miljøbevegelsen må velge parti

Man kan ikke la partier som aksepterer oljeboring i nord slippe unna i stortingsvalg, samtidig som man saksøker staten.

Meninger

2018 vil etter alt å dømme starte med to norske nederlag for klima. Miljøbevegelsen bør lære av dette. Det har ikke hjulpet å juble over all politikk som er helt ok. Man kan ikke la partier som aksepterer oljeboring i nord slippe unna i stortingsvalg, samtidig som man saksøker staten. Miljøbevegelsen må velge parti.

Det første nederlaget kom torsdag forrige uke. Da avga en dom som gir regjeringen rett til å fortsette med kjernen i norsk klimapolitikk, åpning for oljeboring i Arktis.

Det neste nederlaget kommer trolig neste uke, som et resultat av stortingsvalget i høst. Da vil vår neste regjering presentere en klimapolitikk som åpner for stadig mer aktivitet i nord.

Oljeaktivitet gir penger og arbeidsplasser. For et bredt stortingsflertall er det viktigere enn å unngå katastrofale klimaendringer i framtiden. Derfor fortsetter Norge å tillate mer oljeleting, til tross for at det aller viktigste klimatiltaket vi kan bidra med som rikt land er å starte omstillingen nå. Norsk politikk prioriterer penger over klima.

Aktivister, internasjonale organisasjoner og forskere er enige, 23. konsesjonsrunde truer retten til et sunt miljø for etterslekten. Å både vedta mer oljeleting samtidig som man strammer inn grunnloven er hykleri. Her hører Norge til i samme skammekrok som Trump.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hvordan får vi endret på dette? For miljøbevegelsen har strategien de siste årene vært klar: Å heie på alle som kjemper for «status quo+». Ingen oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er nok.

Naturvernforbundet ga hele fire partier en femmer på terningen før årets valg. Framtiden i våre hender og Zero lagde en velgerguide hvor fullt kjør i olja kunne gi deg 90 prosent score.

Klimavalgalliansen sa «stem på et av de små partiene». Natur og Ungdom resirkulerte vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, ikke en regjering som fulgte grunnloven, som sitt hovedkrav.

En velger med klima som viktigste sak kunne velge og vrake. Godkjentstempelet fra miljøbevegelsen satt løst. Alle som møter opp i debatten kunne skilte med gullstjerne. Det er andre saker hun må skille partiene på. Der LO og næringsliv er krystallklare i anbefalingene, peker miljøbevegelsen litt i alle retninger.

Verken Høyre eller Arbeiderpartiet er fremmede for å gjennomføre nødvendige endringer av sin politikk. De jobber kontinuerlig for å ivareta et image som partier som bryr seg om klima. Omstilling er mulig, og fornuftig.

De lytter til folket, hvis signalet fra folket er tydelig.Tydeligst er folket hvis de velger et parti som prioriterer klima. Men når selv ikke miljøbevegelsen er tydelige, hvordan skal da folket kunne si ifra?

Det er i dette landskapet at Miljøpartiet De Grønne har vokst fram. Skillet i klimapolitikken går ikke imellom rødt og blått. Det har ikke hjulpet at det finnes partier som har en helt grei klimapolitikk på papiret. Man må ha god klimapolitikk, og den må prioriteres høyt.

Vi kommer ikke unna å faktisk drive partipolitikk for gjennomslag på klimafeltet. De Grønne har omsatt et godt valg i flere kommuner over hele landet i 2015 i reell klimapolitisk endring. Arbeidet gir resultater.

Det kan være jeg tar feil. Det kan være Venstre får gjennomslag for sitt løfte om å stanse 24. konsesjonsrunde. Det kan være at det er andre partier enn De Grønne som har best klimapolitikk. Men å late som om alle er like gode er og blir feil.

Når miljøbevegelsens terskel for «godkjent» til det ørtende valg på rad er å verne LoVeSe, får vi ikke bedre klimapolitikk. Da hjelper heller ikke søksmål. Skal vi redde verden trenger vi mer. Vi trenger en mer partipolitisk miljøbevegelse.