ÅPNET DØRA: Truls Gulowsen i Greenpeace og Ingrid Skjoldvær fra Natur og Ungdom tapte klimsasøksmålet mot staten, men vant en viktig delseier som kan åpne for flere klimarettssaker. Foto: NTB Scanpix
ÅPNET DØRA: Truls Gulowsen i Greenpeace og Ingrid Skjoldvær fra Natur og Ungdom tapte klimsasøksmålet mot staten, men vant en viktig delseier som kan åpne for flere klimarettssaker. Foto: NTB ScanpixVis mer

Klimasøksmålet:

Miljøbevegelsens prinsippseier

Miljøorganisasjonene tapte søksmålet, men vant en viktig delseier. Det åpner for at miljøparagrafen kan brukes mer aktivt.

Meninger

Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom vant ikke fram med det såkalte «klimasøksmålet» mot staten. Organisasjonene hadde saksøkt myndighetene, ved Olje og energidepartementet, for å få kjent utlysningen av 23. konsesjonsrunde ugyldig og dermed stoppe oljeutvinningens videre ekspansjon nordover i Barentshavet.

Den historiske rettssaken ga likevel ett, viktig positivt resultat for organisasjonene. De fikk medhold i retten i vurderingen av det prinsipielle grunnlaget som gjorde saken så spesiell. Dette var nemlig første gang Grunnlovens nye paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ble prøvet for retten. Den lyder slik:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Miljøorganisasjonene gikk til søksmål med utgangspunkt i at denne paragrafen er en rettighetsbestemmelse, altså en individuell rett for alle mennesker i Norge. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted argumenterte mot dette, men fikk ikke rettens medhold.

Det dette betyr i praksis, er at retten har slått fast at §112 er et selvstendig rettsgrunnlag i et søksmål - ikke bare en paragraf som man ser til i en rettsprosess og som eventuelt tipper saken i den ene eller andre retning. Det er slått fast at det ikke bare er et argument, men et anvendbart instrument.

Nå forsøker både regjeringsadvokat Sejersted, og politikere som var kritiske til søksmålet som Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich, å underspille betydningen av denne avklaringen. De har interesse av å framstille seieren i tingretten som så klar som mulig. Men reelt sett betyr dette at døren nå er åpnet for at miljøparagrafen kan brukes mer aktivt. Den kan bli utgangspunkt for nye, kanskje mer avgrensede søksmål.

Med denne avklaringen av veien, kan det også være enklere å gå videre med en eventuell anke. Da kan organisasjonene konsentrere seg om andre sider ved dommen som det er grunn til å så tvil om. En avgjørende forutsetning for at staten vant, er at tingretten slår fast at utslipp i utlandet som en følge av oljen vi eksporterer, ikke kan vurderes opp mot §112. At klimaendringene som norsk produksjon av petroleum medfører i utlandet er irrelevante for saken, er «nok ikke helt holdbart juridisk sett», sier professor i miljørett Ole Kristian Fauchald til NRK. Vi støtter en anke, og ser frem til at rettssystemet fortsetter å gir sitt bidrag i forvaltningen av vår felles framtid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook