Miljøet og milliardærene

Er det rikingene som skal redde klimaet, spør Geir Ramnefjell.

KLIMAFORKJEMPER: Elisabeth Grieg - tidligere president i Rederiforbundet og nåværende styreleder i Grieg-gruppen, er en erklært klimaforkjemper - og vennligstilt overfor Miljøpartiet de grønne. Foto:

Foto: Anniken Mohr/Dagbladet
KLIMAFORKJEMPER: Elisabeth Grieg - tidligere president i Rederiforbundet og nåværende styreleder i Grieg-gruppen, er en erklært klimaforkjemper - og vennligstilt overfor Miljøpartiet de grønne. Foto: Foto: Anniken Mohr/DagbladetVis mer
Kommentar

Rikfolks samfunnsengasjement, eller overskudd til å bry seg med vanskeligstilte, blir ofte møtt med sterk skepsis her i Norge. «Charity» klinger dårlig i et samfunn som har satt som mål at velferd og fellesskapsløsninger skal være garantert av staten, og ikke være avhengig av humøret til de velstående.

I dag er kampen mot klimaforandringene en av de sakene som sterkest roper på fellesskapsløsninger. Det politiske flertallet i Norge har likevel i altfor liten grad vært villige til å satse på tiltak som matcher utfordringene vi nordmenn og resten av menneskeheten står overfor. I en slik grad at profilerte klimaforskere som Jørgen Randers setter spørsmålstegn ved om demokratiet som styreform er i stand til å håndtere problemet. Frustrasjonen er altså i overkant stor.

Samtidig har det utviklet seg en pengesterk klimalobby, som har med seg personer som vanligvis har en klar tilhørighet til partiet Høyre. Deres miljøengasjement handler om mer enn imagebygging, livsfjern idealisme og veldedighet. Det dreier seg om noe så befriende ærlig som økonomisk egeninteresse. Næringslivsledere, økonomer og finanstopper ser med bekymring på oljeavhengigheten, og mener vi trenger mer grønn næringsutvikling. Både fordi vi trenger noe å leve av etter oljen, og fordi de mener at miljøvennlig energi/teknologi/produkter er det mest lønnsomme på sikt. I motsetning til velgerne har mange investorer et ganske langt tidsperspektiv, og ser at klimaendringene rett og slett er noe de må ta med i regnestykket.

Hvem er de? Investor Jens Ulltveit-Moe har de siste årene flyttet innsatsen mot fornybar energi, og solgt seg ned i seismikkselskapet PGS. Han har posisjonert seg fordi han mener klimakrisen kommer til å gå opp for folk før eller seinere. På frokostmøtet til miljøorganisasjonen Zero før valget, som hadde grønn næringsutvikling på agendaen, var blant andre Gunhild Stordalen og Elisabeth Grieg til stede. Sistnevnte er tidligere president i Rederiforbundet, nå styreleder i Grieg-gruppen. Rundt frokostbordet uttrykte hun sin støtte til MDG, og i Dagens Næringsliv dagen etter valget svarte hun følgende på hva som bør være førsteprioritet for en ny regjering: «Arbeide for å dreie økonomien vår vekk fra oljeavhengighet og mot klimavennlighet.» MDG hadde større valgkampbudsjett enn KrF, og hvis man lurer på hvorfor kan det være lurt å begynne lete langs denne aksen.

I samme reportasje i den rosa avisa flagger også flere næringslivsfolk liknende synspunkter - blant andre Torbjørn Johannson. Han er ukjent for de fleste, men eier giganten i norsk dagligvarebransje, NorgesGruppen. Han vil «la oljeletingen i Lofoten bli med planene, både av hensyn til miljø og marine ressurser».

Med ny regjering snart på plass, er dette interessant. Arbeiderpartiet har, av en eller annen merkelig grunn, ikke sett muligheten - teknologioptimister og industripolitikere som de er. De har ikke strukket ut hånda mot denne gruppen i næringslivet. Det har vært vanskelig, fordi de samme menneskene er motstandere av formuesskatten, og vil stramme inn velferden.

Høyre har vært mer imøtekommende, og vil nå måtte forholde seg til en sterk pressgruppe, midt i deres kjernemålgruppe - som har store forhåpninger om at et nytt styre vil legge forholdene bedre til rette for klimavennlig næringsutvikling. De presses dermed både innenfra - og fra klimapartnerne i Venstre og KrF. Fra sonderingene rundt ny regjering har det allerede lekket at Frp og Høyre skal være villige til å la Lofoten, Vesterålen og Senja være i fred de neste fire åra.

Særlig Arbeiderpartiet har utmerket seg som forkjempere for internasjonale klimaavtaler, kvotesystemer og tiltak i utlandet - i tillegg til forsøk på månelanding. Det er vel og bra. Men en realistisk løsning på klimautfordringene er også helt avhengig av at vi klarer å endre næringslivet vårt. Slik at vi fortsatt har jobber å tilby, gevinster å strekke oss etter. Mennesker gjør rasjonelle valg, og derfor bør vi innrette oss slik at det lønner seg å investere i klimavennlig næring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.