Miljøfiendtlige Norge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Denne uka startet forhandlingene om et klimaforlik på Stortinget opp igjen. Det er maktpåliggende å lykkes. Norske CO{-2}-utslipp ligger an til å bli 45 prosent høyere i 2010 enn i 1990 – stikk i strid med alle intensjoner, inkludert Norges forpliktelser under Kyoto-avtalen. Men for å få fart på sakene, må politikerne fjerne Finansdepartementets lammende vetorett over virkemidlene i klimapolitikken.

Opposisjonen stiller i klimaforhandlingene med en lang liste over mulige tiltak. Regjeringen – ved Finansdepartementet og statsminister Jens Stoltenberg – har svart med et prinsipp: Alle virkemidler skal og må være kostnadseffektive. Ideen går ut på at man bare skal gjennomføre de miljøtiltakene som gir mest utslippsreduksjon for de pengene man putter inn. Det høres uangripelig ut. Ingen vil vel sløse med pengene, og særlig ikke hvis de skal hentes fra våre mikroskopiske miljøbudsjetter. Men i praksis har prinsippet om at miljøpolitikken skal og må være kostnadseffektiv, ført til at Norge knapt har hatt noen klimapolitikk i det hele tatt.

Kort historietime: Dette er ikke første gang politikerne vedtar norske klimamål. I 1989 bestemte Stortinget at utslippene av den viktigste klimagassen, CO{-2}, skulle stabiliseres på 1990-nivå innen år 2000. Siden har utslippene økt år for år. Nå regner Statens forurensningstilsyn med at CO{-2}-utslippene i 2010 vil ligge ca. 45 prosent over nivået i 1990. I hele denne perioden har prinsippet om kostnadseffektivitet ligget til grunn for klimapolitikken. Resultatene er mildt sagt råtne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer