Miljøkrise med politisk velsignelse?

Den politiske viljen til å løse de globale miljøproblemene er så godt som totalt fraværende, noe som nå er tydeliggjort ved regjeringens vedtak om bygging av gasskraftverk uten rensing.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FLERE UAVHENGIGE undersøkelser har beregnet at menneskeskapte utslipp av drivhusgasser må reduserer med mellom 60 og 80 prosent for å forhindre alvorlige innvirkninger på jordas klimasystem. Til sammenligning vil Kyotoavtalen, vedtatt etter flere års harde forhandlinger, redusere de årlige utslippene av menneskeskapte drivhusgasser med snaue 5 prosent. Denne avtalen, slik den foreligger, vil derfor ikke løse problemene med global oppvarming. I USA, India og Kina er flere hundre kullfyrte kraftverk på planleggingsstadiet, de fleste uten tiltrekkelig renseteknologi. Selv om alle Kyoto-målene oppfylles, vil det totale utslippet av drivhusgasser fortsette å øke, og det i raskt tempo. Ny teknologi kan kanskje løse fremtidige miljøproblemer på lang sikt. Løsninger for oppsamling av karbondioksyd frigjort fra kraftproduksjon har vært mye omtalt de siste årene. En slik karbonoppsamling er den eneste muligheten for bruk av fossile energikilder uten negative effekter på klodens klimasystem. Likevel er det ingen som idag med sikkerhet kan si at karbonoppsamling som metode, f.eks. i depoter under jorden, vil fungere. Regjeringen har nå dessverre likevel vedtatt bygging av gasskraftverk med utslipp av karbondioksyd de første fire årene. Hva som vil skje etter disse fire årene vet ingen med sikkerhet. Det er langt frem for å finne en teknologisk løsning for sikker CO²-håndtering, og risikoen er stor for at den ikke vil være klar i 2014. Samtidig er forskningsinnsatsen på dette feltet ubetydelig i Norge. Sett i lys av de problemene vi står ovenfor vil regjerings vedtak i fremtiden bli stående som en av mange fatale politiske feilvurderinger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer