SITTER IKKE FAST: Når vind og vær tar tak og løsner bit for bit, ender store mengder ikke nedbrytbar plast i naturen vår, skriver innsenderen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
SITTER IKKE FAST: Når vind og vær tar tak og løsner bit for bit, ender store mengder ikke nedbrytbar plast i naturen vår, skriver innsenderen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer

Miljøproblemet ingen snakker om

Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt med oss fra turer i nærområdet.

Meninger

Felleskjøpet har i år solgt rosa høyballplast til inntekt for Kreftforeningen. Det er et godt tiltak og mediadekningen har vært stor. Men et enormt miljøproblem følger i kjølvannet av alle høyballer som i disse dager pakkes inn. Plasten sitter nemlig ikke fast. Endestykkene slenger rundt hver ball. Og når vind og vær tar tak og løsner bit for bit, ender store mengder ikke nedbrytbar plast i naturen vår.

Hvert år finner vi metervis med høyballplast her vi bor. De lange stykkene slites i mindre og mindre deler, til de ligger som et hvitt, prikkete lag over marken der dyra går gresser og ungene leker. Hestene og kuene på nabogårdene våre tygger grass som er fullt av små plastbiter. Det er vondt å være vitne til, og barna er fortvilet over at dette skjer. Jeg har ikke tall på alle meterne med plast vi har dratt med oss fra turer i nærområdet. Hvor er mediasakene om dette enorme miljøproblemet? Hvor bevisst er Norges bønder når det gjelder sikring av høyballplasten?

Hver høyball er surret 8-10 ganger med plast, og i mange land blir denne plasten brent eller gravd ned. Brenning av plasten skaper ekstremt giftige gasser, som er skadelige for alle organismer, og det tar ca 500 år før nedgravd plast blir brutt ned. I Norge brennes 20 prosent av plasten ifølge Grønt Punkt. I New Zealand, et land litt under Norges størrelse, bruker de årlig så mange meter høyballplast at den kunne gått åtte ganger rundt jorda. Her blir kun 20 prosent hivd i søpla, resten blir brent eller begravd.

Tre doktorgradsstudenter i England har i år laget en prototype på bioplast laget av plantefiber og stivelse som lett brytes ned og blir til naturlig gjødsel. Etter bruk kan man også blande bioplasten i dyrefôret. Studentene kom på ideen da en av farens kuer døde etter å ha spist høyballplast. Samtidig har studenter fra Ottawa utviklet "Yay-bale" på samme måte. Om noen år vil det altså være gode muligheter for at høyet kan beskyttes uten å skade miljøet.

Så et ønske helt til sist: Fest de løse endestykkene så lenge da, kjære bønder. Det finnes helt sikkert noen der ute som har gode løsninger. Hva med å prøve tape, tau, eller lim?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook