Miljøretorikk fra ny minister

BØRGE BRENDE

har gått fra arbeidet med å verne miljøet til oppgaven med å få fart på næringslivet, og å dytte produksjonen og forbruket her til lands oppover - i samarbeid med blant andre sin miljøvernminister, forgjenger, Siri Bjerke i Næringslivets Hovedorganisasjon. KrFs nestleder Knut Arild Hareide har satt seg på miljøverntaburetten, og lovet KrFU og Dagsrevyens seere en mer offensiv miljøpolitikk. Han har også sagt at bedehuskulturen, som han kommer fra, er sterkt opptatt av å verne skaperverket.

Lovende. Men avtroppede Brende har som kjent bidratt til å sette miljøvern på dagsorden med en offensiv retorikk de siste årene. Derfor trenger vi nå mest av alt å få vite hvordan den nye statsråden skal gjøre målformuleringene om til synlig politikk:

1. Ifølge FNs rapport Global Outlook 2000 må ressursforbruket i rike land ned til en tidel for å gjøre det mulig for verdens fattige å dekke sine behov innen økologiske rammer. Fra din tid i Finansdepartementet vet du at prognosene der tilsier at det private, norske forbruket skal være doblet på omtrent 30 år. Vil Finansdepartementets prognoser være en premiss for din miljøtenkning?

2. De norske CO2-utslippene har økt med ubegripelige 20 prosent de siste ti år, trolig mer enn i noe annet rikt OECD-land. Hva må gjøres for å snu økningen til en reduksjon - og når kan vi regne med at denne kriminelle trenden snur?

3. Skaperverket skal vernes. Mer enn 1400 arter er utrydningstruet fordi bare én prosent av den produktive, norske barskogen er vernet. Vil du gi oss en opptrappingsplan fram til et minimumsvern på 4,6 prosent? Og vil du, i motsetning til Brende, sørge for økte bevilgninger til denne og andre viktige oppgaver for ditt departement?

INGEN REGNER

med at en ny miljøvernminister på kort tid skal fremskaffe nok penger til vern av skaperverket, og legge Bedehusets verdier til grunn der Børsens verdier nå dominerer. Men hvis du skal ha dine ord i behold må du utvide miljøvernets handlingsrom i konflikt med forbruks- og pengedyrkingen. Og ikke minst: Våge å formulere de smertefulle konfliktene mellom vern av skaperverket og den økonomiske rasjonaliteten. De konfliktene lar seg ikke forsone med offensiv retorikk.