DEBATT

Valget:

Miljørevolusjonen som aldri kom

2017 skulle være valget som endelig ble et «miljøvalg». Men den økte oppslutningen uteble.

MILJØFORKJEMPERE: Audun Lysbakken og Trine Skei Grande leder hvert sitt miljøparti. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MILJØFORKJEMPERE: Audun Lysbakken og Trine Skei Grande leder hvert sitt miljøparti. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Årets valg skulle være et «miljøvalg». Det var til og med solgt inn til The Guardian at nå kom det til å skje en revolusjon i norsk oljepolitikk. Men fasiten etter valget er at de tre partiene med miljø som hovedsak, SV, Venstre og MDG, kun kan notere seg for en marginal framgang fra 12,1 til 13,6 prosent.

De siste 20 årene har miljøpartiene stort sett fått mellom 10 og 15 prosent ved valgene. Faktisk var den samlete oppslutningen høyest i 2001 da SV og Venstre til sammen fikk 16,4 prosent. På dette tidspunktet var det debatt om hvorvidt menneskene bidro til klimaendringene. Det er det heldigvis ikke lenger.

4 av 5 nordmenn tror at klimaendringene er menneskeskapte. Norsk medborgerpanel viser også at 6 av 10 nordmenn vil verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. I Valgundersøkelsen fra 2013 svarte halvparten av velgerne mente at klimaendringer var et svært stort problem. Spørsmålet er hvorfor det ikke materialiserer seg i velgernes partivalg?

Dette er det selvsagt flere teorier om. Etter min mening er det likevel noen ubehagelige sannheter som vi bør ta innover oss. Det første er at klimadebatter fort kan bli ekstremt tekniske. Debatter om referansebaner, kvotepliktig sektor eller ikke, beregninger om hvilket alternative budsjett som gir mest kutt i CO₂-ekvivalenter, gjør det vanskelig for velgere å vurdere hva miljøpartiene faktisk vil gjøre i folks hverdag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer