Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Miljøsvin på tur

Turismen skaper arbeidsplasser, men også store miljøproblemer. Vannreserver brukes opp, og strendene erstattes av hoteller og golfbaner.

LONDON (Dagbladet): - Turismen fører til tomme vannkilder og forurenset grunnvann, sier Patricia Barnett i organisasjonen Tourism Concern. De arbeider for å gjøre turistene mer miljøvennlige og for å hjelpe lokalbefolkningen ved de mest populære reisemålene. Situasjonen er alvorlig. To millioner mennesker besøker Ibiza hvert år. Der er fem av sju grunnvannskilder blitt forurenset, og de fleste brønnene er gått tomme. Det samme gjelder i Benidorm i Spania. Der er grunnvannstanden så lav at vann må pumpes 480 kilometer for å dekke behovet til byens 30000 svømmebassenger.

- Skal vi slutte å reise som turister?

- Nei, selvsagt ikke, men det er mange måter å reise på. Det er ikke nødvendig å dusje fem ganger om dagen. Det er ikke nødvendig å ha nye lakener og håndklær hver dag. Man kan være miljøbevisst turist. Men det er ikke bare turister som «synder». Ofte står det oppslag om å bruke håndklær flere dager, men betjeningen gir deg likevel nye hver morgen. Det skyldes mangel på opplæring fra hotelledelsen, sier Patricia Barnett.

Turisme er den industrigreinen som øker mest. Verdens Turistorganisasjon (World Tourism Organisation) opplyser at det var 25 millioner turister i 1950. I 1999 var tallet steget til 670 millioner, i 2020 er anslagene 1,6 milliarder turister. Presset på reisemålene vil øke betraktelig.

LOKALSAMFUNNENE har begynt å reagere på turistflommen som tørrlegger grunnvannskilder, brønner og damanlegg, og forurenser strendene. De baleariske øyene Mallorca, Menorca og Ibiza har begynt å kreve turistskatt på snaue åtte kroner dagen for hver turist, for å kunne bedre forholdene for lokalbefolkningen som skal leve der hele året.

- Vi tror at bevisste turister kan stille krav. De kan forlange å få vite av turoperatørene hvor vannet kommer fra, og kreve garanti for at turismen ikke ødelegger for lokalbefolkningen. På samme måte som forbrukermakt er blitt brukt mot teppeveverier og skoprodusenter for å stanse barneslaveriet i fabrikkene, kan man sette turoperatører under press, mener Patricia Barnett.

Hun er forbauset over at ingen i Norge eller andre skandinaviske land har startet en miljøorganisasjon for turisme. Tourism Concern har søsterorganisasjoner i Italia, Frankrike, Belgia, Sveits, Nederland, Tyskland og Østerrike. De har et internasjonalt samarbeid gjennom Third World Tourism, European Network (TEN). De støttes av blant andre Body Shop og reisebokforlaget Rough Guide.

EN AV DEM SOM ADVARER mot en ødeleggende masseturisme, er Body Shop-eieren Anita Roddick. Hun sier i et intervju med Tourism Concern-bladet Being There:

- Jo mer du reiser, jo mer ser du av turismens baksider. Turoperatørene gjør ikke nok for å rydde opp og vise varsomhet. Kulturer blir invadert, språk, korallrev og landområder forsvinner.

Roddick tar alltid kontakt med lokale folk og forsøker å forstå deres skikker og tilpasse seg deres tradisjoner. Hun mener at vi bør reise mye mer, men gjøre det på en miljøvennlig måte.

Turismen har mange positive sider. Turistene gir arbeid til millioner, og de kan gi gode impulser i land der regimene er mer eller mindre totalitære.

Tourism Concern er varsom når det gjelder boikottaksjoner. Organisasjonen oppfordrer bare til boikott av ett land, Burma. Tourism Concern stanset et turistprosjekt på Zanzibar for noen år siden. Der ville et britisk selskap bygge ut Nungi-halvøya. Det ville blitt det største turistprosjektet i Øst-Afrika, men ville også ha jagd 20000 fiskere og småbønder ut av sine hjem. Fiskerlandsbyene ville blitt erstattet av golfbaner, hoteller og flyplass. Tourism Concern skapte en internasjonal kampanje mot prosjektet og vant.

EKSEMPLENE på turistområder som er blitt ødelagt av turismen, er mange: I Goa i India trenger luksushotellene mer enn 270000 liter vann om dagen. En del av vannet pumpes fra landsbyer som bare har gatepumper til eget forbruk. Grunnvannet er redusert til et kritisk nivå. I Cavelossim i det sørlige Goa har turistnæringen fjernet sanddynene som tidligere beskyttet mot monsunstormene, og boret nye vannhull. Resultatet er at sjøvannet kommer inn til landsbyene og forurenser drikkevannet.

Vann i Shaba naturreservat i Kenya er blitt tatt fra et oppkomme som lokalbefolkningen benyttet, og brukes nå av et luksushotell. Masaiene ble jagd bort fra dette området for å gi plass til safariturister.

Strendene i Gambia er blitt redusert med fem meter årlig på grunn av turismen og erstattet med luksushoteller. Skogen er hogd ned for å gi plass til turistleiligheter og hoteller, og lokale fiskere blitt jagd fra turistområdene.

På øya Barbados har det vært vannmangel siden 1950-åra, og en halv million turister årlig øker presset på ressursene. Hver gang det er tørke, er lokalbefolkningen uten vann i springen. De må hente vann i bøtter ved pumper. Dette skyldes at vannet blir brukt på golfbaner og hoteller. Strendene blir forurenset av de mange turistskipene som besøker øya.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media