Miljøvennlig Snøhvit

«I minst 30 år skal gassutvinningen utenfor Hammerfest bringe inntekter til Norge.»

Med samlede investeringer på nærmere 40 milliarder er Snøhvit-utbyggingen den største industrisatsingen i den nordlige landsdelen gjennom tidene. I minst 30 år skal gassutvinningen utenfor Hammerfest bringe inntekter til Norge. For KrF er det i tillegg viktig at utbyggingen settes inn i en miljøpolitisk forsvarlig ramme.

I en del av landet som sliter med fraflytting og pessimisme, gir Snøhvit-utbyggingen håp om fremgang. Den vil føre med seg mellom 350 og 400 arbeidsplasser til Finnmark. Rundt 180 av disse blir lokalisert ved anlegget på Melkøya når dette er i full drift. Lønnsomheten i prosjektet ligger på 11,6 mrd., og vil bety samlede inntekter på 140 milliarder 2001-kroner.

Regjeringen Stoltenberg la opp til en uansvarlig hastebehandling av dette prosjektet. Deres plan var at Snøhvit skulle være ferdig behandlet i Stortinget innen utgangen av 2001. Dette mente KrF var for raskt. I regjeringserklæringen fra Sem la vi derfor opp til en tidsmessig forskyving av prosjektet. Den ekstra tiden som Samarbeidsregjeringen har brukt på å legge saken frem for Stortinget, gjør at man nå står bedre rustet til å ta en riktig beslutning. Søknaden om utslippstillatelse fra anlegget på land skal gjennomgå normale saksbehandlingsrutiner og konsekvensutredes etter gjeldende regelverk.

Snøhvit er et gassprosjekt. Dette innebærer at det ikke er aktuelt å utvinne oljen fra feltet. Regjeringen skal foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Dette skal sees i sammenheng med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.

KrF legger ikke skjul på at en utbygging av Snøhvit fører med seg en rekke utfordringer på miljøsiden. Vi gjør noe helt nytt, nemlig åpner Barentshavet for gassutvinning. Dette er et av de mest sårbare havområdene langs kysten vår, både med tanke på fiskeressursene, men også på grunn av de ekstreme værforholdene i området. Derfor er KrF opptatt av at utbyggerne tar vare på dette sårbare naturområdet på best mulig måte. At man bare skal utvinne gass fra Snøhvit, gjør prosjektet forsvarlig. Det er utført en grundig kartlegging av de sårbare ressursene i området, og det er lagt vekt på å sikre gode utbyggingsløsninger med lav risiko for uønskede hendelser. Gjennom en rekke forutsetninger og vilkår pålegger Samarbeidsregjeringen operatøren å sikre en forsvarlig utnyttelse av gassressursene i Snøhvit. Operatøren skal blant annet utvikle en borevæske i samarbeid med SFT som gjøres mest mulig miljøvennlig. Videre skal utbyggeren minimere virksomhet som øker faren for akuttutslipp fra boringen.

I forprosjektene har utbyggerne hatt en nær dialog med fiskerinæringen, og siktemålet har vært at utbyggingen skal ha minimale konsekvenser for fiskeriene. Et eksempel på at slik dialog har vært vellykket, er at installasjonene på havbunnen, som skal ligge på mellom 200 og 250 meters dyp, skal gjøres overtrålbare. Det forutsettes også at steinfyllingene i rørgaten dimensjoneres ut ifra hensynet til fiskeriene. Disse fyllingene skal avmerkes på kartet. Rutinene for varsling av innseiling, anløp og utseiling skal foretas på en slik måte at belastningen for fiskerne og annen maritim virksomhet blir minst mulig.

Vi forutsetter at det utarbeides rutiner og systemer med kontinuerlig oppfølging, overvåking og forbedring for å redusere eventuelt negative virkninger på miljøsiden. Det skal også etableres konkrete program for miljøovervåking knyttet til landmiljø og havmiljø både ved nedkjølingsanlegget og på feltene offshore.

CO{-2}-utslipp som følge av utvinningen fra brønnene vil bli separert ut og ført tilbake til feltet og reinjisert. Dette sparer atmosfæren for utslipp på nærmere 23 millioner tonn CO{-2} i anleggets levetid.

For å skaffe nok energi til å kjøle ned gassen og sette den under trykk trengs et energianlegg på Melkøya. Utslippene av CO{-2} fra dette energianlegget vil komme opp i ca. 800000 tonn per år. Dette utgjør ca. to prosent av Norges samlede utslipp av klimagassen. Det er et vilkår at operatøren i fremtiden skal tilstrebe å benytte utslippsreduserende teknologi som kan få utslippene ned. På Melkøya-anlegget er det satt av plass til slik teknologi. Samarbeidsregjeringen går inn for at man i løpet av to år skal sette av 100 millioner til satsing på CO{-2}-fri gasskraft. I lys av dette skal det vurderes om energianlegget på Melkøya kan være et pilotanlegg for rensing av CO{-2}.

Behandlingen av søknad om utslippstillatelse for energianlegget skal ellers følge normale saksbehandlingsrutiner. Usikkerheten for utbygger i forhold til dette ligger derfor blant annet i hvor strenge utslippsvilkår SFT setter. Kvotesystemet for klimagasser, som vil bli foreslått i løpet av kort tid, vil også få betydning for utslippene fra Snøhvit LNG.

Behandlingen i Stortinget ble utsatt fra desember 2001 til 1. mars 2002, dvs. ca 2 = md. Tiden er brukt til gjennomgang av høringsuttalelsene og avklaring av utredningsplikten med miljøvernmyndighetene. Samtlige uttalelser fra miljøvernfaglige myndigheter pekte på behov for ytterligere utredninger. Utbygger har utarbeidet en rekke tilleggsutredninger, som i sin tur er forelagt fagmyndighetene. I sine nye høringsuttalelser konkluderer både SFT og Miljøverndepartementet med at utredningsbehovet i hovedsak er oppfylt, og at det som måtte gjenstå, bør kunne tas i forbindelse med behandling av konsekvensutredningen og utslippssøknaden for energianlegget.

De miljøvernfaglige myndighetene har altså gjennom dette bekreftet at utredningsplikten er oppfylt og at beslutningsgrunnlaget for Stortinget nå er på plass når det gjelder planen for utvikling og drift av Snøhvit.

KrF ser som nevnt betydelige miljøpolitiske utfordringer ved Snøhvit-prosjektet. Samtidig ser vi at dette er en satsing som er svært viktig for Nord-Norge. Med disse to faktorene i bakhodet kan man velge to innfallsvinkler til diskusjonen. Man kan som SV stille seg helt på sidelinjen og si at dette stemmer vi mot uansett. Dette er markeringspolitikk og lite konstruktivt. Det er etablert et stortingsflertall som er for utbygging av Snøhvit. KrF mener derfor at det er svært viktig at vi er inne i prosessen og styrer prosjektet i en mer miljøvennlig retning. Det har departementet gjort i sitt forslag til Stortinget i denne saken. Jeg er glad for at det er et KrF-ledet Olje- og energidepartement som legger frem planen for utvikling og drift av Snøhvit. Blant annet gjennom å ta bedre tid til å vurdere om man skal gå god for prosjektet, har vi skaffet oss et bedre beslutningsgrunnlag.

Spesielt Kristelig Folkeparti har fått kritikk for at vi nå åpner for en variant av et gasskraftverk på Melkøya. Enkelte hevder at dette er inkonsekvent når Bondevik I-regjeringen for to år siden gikk av fordi vi ikke kunne tillate at forurensningsloven ble svekket for å bygge forurensende gasskraftverk. Denne kritikken tar ikke inn over seg åpenbare politiske realiteter. Den gangen ledet Bondevik en sentrumsregjering hvor alle partiene var imot bygging av sterkt forurensende gasskraftverk. Bondevik leder nå en samarbeidsregjering hvor Høyre tidligere tydelig har signalisert at de vil ha utbygging av Snøhvit. I Sem-erklæringen kom man frem til et kompromiss som KrF kunne være med på.

Stortinget skal nå behandle prosjektet. Jeg håper på en positiv medvirkning fra alle partier, slik at vi sikrer at denne viktige satsingen i Finnmark blir en realitet. Like viktig er det at dette må settes inn i en miljøpolitisk forsvarlig ramme. Forslaget fra regjeringen har gitt oss et godt utgangspunkt i så måte.