Millionærer før og nå

Husker du millionæråsen, millionærdøtrene og framfor alt millionvillaen? Det er liksom ikke samme schwungen over det lenger. Enhver som eier et skjul på ei myr utenfor en av de store byene, har millionvilla i dag. Er du relativt gjeldfri og har eiendomsrett til en hybel sentralt i Oslo, ja, da er du millionær.

  • Statusen for millionærer har bleknet. I dag må man være milliardær eller til nød mangemillionær. Herrene Flatland og Juritzen nøyer seg med millioner i vårens underholdningsrace mellom TV-kanalene. Flatland tilbyr et liv som gjeldfri. Beløpet vil rekke godt for de fleste, men glem ikke at Kjell Inge Røkke betaler en million kroner bare i renter hver eneste dag.
  • Det er ikke så lett dette med rikdom og luksus lenger. Det kan fort endre seg. Da den samme Røkke inviterte stortingspolitikere på middag, ble måltidet av flere medier kalt en «luksusmiddag». Menyen var krabbekake, reinsdyrfilet og tyttebærkokt eple. Fint nok, men ikke så veldig mye mer enn det Jens Evensen på Grønlands Torg foreslår som helgemeny en vanlig weekend i november.

Når vi til stadighet ser bilder av Stein Erik Hagen sittende i godstolen på hytta si med butleren i bakgrunnen, samtidig som han går til angrep på grådighetskulturen, er det ikke rart det går i ball for oss.

  • Det virkelige millionærtrekket i dag er å være eksentrisk. Lottomillionærene som ikke er som andre millionærer. De kjører hippie-tanks, ser video om og om igjen i Verdal'n, får tjenere til å betjene seg på flere måter eller lar sauen sin klippe i en puddelsalong.
  • Den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger skrev i et essay i 1996 at luksus og ødselhet er fenomener som alltid vil følge mennesket, men at de vil ta forskjellige former. Han hevdet at tid, ro og stillhet vil være det nye uttrykket for luksus. Han har ikke fått helt rett ennå. Men den dagen Flatland og Juritzen kan dele ut ett eller to ekstra år levetid, da er vi inne på luksus.Inntil da kan man si som Wenche Foss - en dame som ofte sier rette ord i rett tid. Det hevdes at hun etter å ha solgt et maleri fikk spørsmål om hva pengene skulle brukes til. Da svarte hun: - Nei, men kjære dem. En million går da så fort i våre dager.