ENESTE JENTE: Padma Kanwar Bhatti er eneste jente i et klasserom med 22 gutter i den indiske landsbyen Devda. Det er et stort jenteunderskudd i landet fordi mange jentebarn blir drept rett etter fødselen. Illustrasjonsfoto: Roberto Schmidt / AFP / NTB Scanpix
ENESTE JENTE: Padma Kanwar Bhatti er eneste jente i et klasserom med 22 gutter i den indiske landsbyen Devda. Det er et stort jenteunderskudd i landet fordi mange jentebarn blir drept rett etter fødselen. Illustrasjonsfoto: Roberto Schmidt / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Sorteringssamfunnet

Millioner av jenter forsvinner mens vi sover

De savnede jentene er kanskje det sterkeste uttrykket for diskriminering av kvinner i vår tid, men det er nesten ingen som snakker om det.

Meninger

I dokumentarfilmen «It’s a Girl» (2012) står en kvinne fra delstaten Tamil Nadu i det sørøstlige India fram og forteller en rystende historie. Kvinnen hadde født åtte jentebarn, men tatt livet av alle like etter fødselen. Ønsket om å få en gutt var så sterkt at hun ble gravid om og om igjen. Men hun fikk bare jenter. Og hver eneste gang drepte hun dem. Jentene ble begravet like i nærheten av der hun og mannen bodde. Om en av jentene som ble drept forteller hun: «Jeg bare kvalte barnet rett etter at det ble født. Hvorfor beholde jenter når det er så vanskelig å oppdra dem?».

FORFATTER: Erik Lunde. Vis mer

En annen kvinne forteller om hvordan hun tok livet av sitt nyfødte jentebarn ved å fukte en klut og legge det over barnets munn og nese. Siden barnet da ikke fikk puste, døde det umiddelbart. Dette er bare en av mange utbredte metoder for å ta livet av små jenter. Hver region har sine egne tradisjoner for hvordan jentebarn skal drepes. Noen steder druknes barnet i en bøtte med melk, andre steder blir barnet gitt store mengder salt eller begravet levende. Det forekommer også at barna blir påført lungebetennelse og diaré for å få dødsfallet til å virke naturlig.

Over hele India er det underskudd på jenter. Det mangler 50 millioner jenter og kvinner i den indiske befolkningen. Noen ble drept umiddelbart etter at de ble født. Noen ble neglisjert til døde som barn, noen ble ofre for den omfattende volden som rammer indiske jenter og kvinner. Men de aller flest sorteres bort under svangerskapet, når ultralyden avslører barnet er ei jente.

Indias manglende jenter er «urovekkende fordi den reflekterer den vedvarende lave statusen til kvinner og jenter,» skriver FNs befolkningsfond.

Men «gendercide», som både feministaktivister og FN kaller den tilsiktede utryddelsen av kvinner, begrenser seg ikke bare til India. På verdensbasis har sorteringen ført til et kvinneunderskudd på mellom 100 og 200 millioner.

Vi som har vokst opp i et av verdens mest likestilte land, der likeverdet mellom gutter og jenter, menn og kvinner er en selvfølge, reagerer naturligvis med vantro på at mennesker kan være uønsket og velges bort bare fordi de har feil kjønn.

Likevel er det påfallende stille omkring verdens manglende jenter og kvinner. De savnede jentene er kanskje det sterkeste uttrykket for diskriminering av kvinner i vår tid, men det er nesten ingen som snakker om det. Saken burde dominert parolene i 8. mars-tog og stått høyt på agendaen til alle som er opptatt av likestilling – men under arbeidet med boka «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid» har jeg møtt opplyste mennesker som knapt kjenner til problemstillingen. Mange blir svært overrasket over å høre om omfanget.

Hvorfor sover vi igjennom «gendercide»? Hvorfor protesterer vi ikke sterkere?

Kan det være fordi den tilsiktede utryddelsen av jenter og kvinner i India, Kina og flere andre land tvinger oss til å tenke gjennom våre egne holdninger til hvilke mennesker som har høy og lav status? Kan det henge samme med at «gendercide» viser med tydelighet at vi er nødt til å snakke om hva som skjer når gamle fordommer møter ny teknologi? Kan det være fordi «gendercide» bare kan stoppes ved å stanse systematisk sortering basert på egenskaper før fødselen?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook