SELFIE-FAVORITT: Tilstrømmingen til Trolltunga i Tyssedal har økt kraftig de siste åra, til tross for at det tar timer å ta seg fram dit. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
SELFIE-FAVORITT: Tilstrømmingen til Trolltunga i Tyssedal har økt kraftig de siste åra, til tross for at det tar timer å ta seg fram dit. Foto: Tore Meek / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Turisme

Millionstøtte til Nasjonale turstier er en del av løsningen på reiselivsutfordringene

Den store økningen i antall turister medfører noen nye problemstillinger knyttet til besøkshåndtering.

Meninger

De siste årene har Preikestolen, Lofoten og noen norske turmål opplevd en rekordartet vekst i antallet besøkende.

Tidligere har ikke naturforvaltningen i Norge trengt å ta høyde for at 80.000 mennesker uten fjellerfaring skal ta selfie på en gråstein – drøyt fem timer fra nærmeste toalett eller parkeringsplass. Men så oppdaget verden Trolltunga.

Den store økningen i antall turister medfører noen nye problemstillinger knyttet til besøkshåndtering. På noen få turmål gjør dagens store besøkstall situasjonen krevende. Stiene er dårlige som følge av mange besøkende, og det er begrensete fasiliteter for parkering, toalett- og søppelhåndtering.

De siste årene har det blitt en fast sommertradisjon å lese om konfliktene mellom lokalbefolkning og turister i Lofoten og om avføring på kirkegårder, kunstgressbaner og strender. Skal norske turmål forbli attraktive, er det nå nødvendig med en investering i tilrettelegging for å håndtere søppel, naturforvaltning og sikkerhet langt bedre enn i dag.

Ordningen Nasjonale turstier ble i vinter tildelt 7,5 millioner kroner over statsbudsjettet, og denne våren fulgte Sparebankstiftelsen DNB opp med en tildeling på ti millioner kroner.

Behovet for tilrettelegging på noen turmål er udiskutabelt. I den første tilskuddsrunden for Nasjonale turstier, søkte 32 fjell- og turmål om støtte. Potten på 7,5 millioner kroner strakk ikke til. 28 turmål meldte inn prekære behov og fikk avslag, deriblant flere i populære Lofoten. Bare Gaustatoppen, Kjerag, Trolltunga og Preikestolen nådde opp, og støtten de mottok gikk hovedsakelig til stiutbedringer.

Samtidig omfatter ideen med Nasjonale turstier mer enn å utbedre stislitasje. Nasjonale turstier henter inspirasjon fra Nasjonale turistveier, der kombinasjonen av kunst, god arkitektur og spektakulær natur har skapt attraksjoner mange vil oppleve.

Økt tilrettelegging og forbedret infrastruktur vil sørge for at turmålene forblir attraktive, og samtidig, gjort riktig, kan tilretteleggingen gjøres så attraktiv at den vil ha en kraft som får enda flere besøkende ut i den norske naturen. Ideen kombinerer dermed både friluftsliv, folkehelse, naturvern, kunst og arkitektur.

Paradokset ved høyere attraksjonsverdi og bedre tilrettelegging, er økt besøk. Prestholtstien på Hallingskarvet er et eksempel. Stislitasje fra tusenvis av fjellstøvler var i ferd med å påføre naturen ved foten av Hallingskarvet uopprettelig skade. Ved hjelp av tilskudd og dugnadsinnsats ble stien steinsatt. Besøkstallene ble femdoblet.

Til tross for at antallet turgåere på få år økte fra 7000 til 35.000, er jorderosjonen og stislitasjen mindre etter steinsettingen. Samtidig forteller turistnæringen at det ikke meldes om færre besøkende på de andre turmålene i området.

I tillegg til at steinsettingen alene er godt naturvern, er det mye god folkehelse og mye god verdiskapning for lokalmiljøet at nesten 30.000 flere turgåere bruker den 6,5 kilometer lange «sherpastien» Nasjonale turstier kan gi flere gjester på norske turmål, og samtidig ivareta naturkvalitetene for turister og fastboende bedre enn i dag. Samtidig kan det bidra til færre redningsaksjoner.

I fjor ble det rapportert om nesten 50 redningsaksjoner ved Trolltunga. Utmattete turister, uten utstyr og forutsetning for å gå den ti timer lange turen, måtte reddes ut av frivillige, lokale redningsgrupper.

Ønsket om å nå fram til den fotogene steinblokken drøyt ti kilometer og 1000 høydemeter fra startpunktet, er sterkt hos mange. Må man snu, har man lite å komme hjem med. Det blir få «likes» hvis man ikke når helt fram. Bygger man derimot en pausebu halvveis inn mot Trolltunga, kan det bli et turmål som er attraktivt nok for mange av dem som underveis innser at turen blir for lang.

Pausebua eller utsiktsplattformen må da ha være så spektakulær at den er gjev nok til at det er greit nok å snu ved den. Resultatet kan bli flere fornøyde turgjester og færre oppdrag for Odda Røde Kors.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har uttalt at han mener Nasjonale turstier kan bli en like stor suksess som Nasjonale turistveier.

I regjeringens reiselivsmelding står det at ordningen kan redusere risiko og ulykker – og samtidig ivareta naturgrunnlaget og øke verdiskapningen.

Samtidig er det ingenting ved Nasjonale turstier som skal ødelegge urørt natur.

Nasjonale turstier skal løse utfordringer knyttet til sikkerhet, naturvern og toalett- og søppelhåndtering. Målet med ordningen er å sette utvalgte turmål i stand til å tåle det store besøkstallet, og la lokale og tilreisende oppleve trygge fjellturer. Det er ingen grunn til at sommertradisjonen med å lese om de kaotiske tilstandene i Lofoten skal videreføres.

Manglende støtte til tilrettelegging i norske fjell har allerede medført at Moskenes kommune i Lofoten forsøker å hindre besøkende som vil nå toppen av Reinebringen, en av øygruppas mest populære fjellturer.

Videreføres støtten til tilrettelegging på populære turmål i framtidige statsbudsjett, er det forhåpentligvis en situasjon vi unngår andre steder i Norge.