Min dag med Dina

KJERRINGØY (Dagbladet): I min første rolle som statist - jeg viftet med bjørkeris og åpnet brua for brudeparet Jacob og Dina - klarte jeg å målbinde Maria Bonnevie. Og etterpå smilte hun til meg...

- Når jeg roper «Action!» løfter dere bjørkerisene og vifter. Rop gjerne til brudeparet også. Rop «hooray», for dette er internasjonalt.

Innspillingsleder Joachim Höglund har megafon og virker stressa. Ute i Vestfjorden lurer styggværet, og Joachim skal holde styr på 150 hutrende statister i finklær.

På en odde lenger opp i sundet står regissør Ole Bornedal. Tre kameraer står klare til å fange opp brudeparets innseiling til Reinsnes. Båtene ligger klare på vannet. Jeg skimter filmens Dina og Jacob. Ved siden av ligger følgebåtene - fylt til ripa av festkledde statister. Vi er klare for action.

Men min gjerning som statist startet ikke klokka 03.24 forrige tirsdag, da jeg sto opp for å rekke ekstraferje og innspilling på Kjerringøy.

Kostymeprøving

Gjerningen begynte 16. mai med kostymeprøve samme sted. Før noen rakk å si «linskjorte», ble jeg plassert i en stol. Frisør Cecilie Greve dro fram en barbermaskin.

- Folk hadde ikke sånn sveis på 1800-tallet, forklarte Cecilie og desimerte håret mitt.

Den unge finske omklederen Antti Bjørn fant fram et lyst, pinetrangt antrekk. Han klarte så vidt å kneppe igjen vesten.

- Det spørs om Dominique godkjenner deg, sa Antti lett skeptisk.

Men filmens franske kostymesjef, Dominique Borge, satte tommelen opp og sa «bon». Jeg var inne.

Natt til forrige tirsdag, klokka 03.24, er jeg langt fra utsovet, men spent og gira. Ved ferjeleiet står flere bodøværinger som skal til «øya» for å la seg feste til evighetens filmruller.

Vi setter oss på ferja, og kjører siden i kolonne til Sirilund. Her ligger kirka, butikken og skolen. Og Kjerringøys gamle handelssted - filmens Reinsnes.

Inne i skolens gymsal hersker kontrollert kaos. I løpet av to timer forvandles 150 trøtte bodøværinger til festpyntede barn, fiskere, bønder, kontorister og overklassefolk.

Wenche & co

Ved åttetida er vi inndelt i grupper. Jeg tilhører de gule, som står på brua på Reinsnes og venter på brudeparet.

Det er kaldt, og ting tar tid. Wenche Foss fryser. Men hun er tøff. På spørsmål fra han som spiller Blomster-Johan i «Amalies jul» om hun vil ha en stol, svarer hun:

- Nei, er du sinnssyk?

Skuespiller Per «Elling» Christian har lagt sin elsk på to lokale tenåringsjenter. Han masserer kalde rygger.

Rett før det drar seg til, gir innspillingsleder Joachim meg i oppdrag å heise opp midtpartiet på brua når Bonnevie og Depardieu ankommer i bryllupsbåten. Båten skal gli gjennom bruåpningen og inn til Reinsnes.

- Du er brusjef, sier Joachim.

Beæret aksepterer jeg - for «rollen» betyr at jeg ikke kan klippes vekk fra filmen.

- Action! ljomer Joachims megafon. Der borte hos regissør Bornedal begynner båtene å bevege seg.

Bryllupsbåten «Evigheten» nærmer seg brua. Trekkene til Bonnevie og Depardieu skimtes. Vi vifter med bjørkeris, roper «hooray!» og kaster papirblomster opp i lufta. Så er det dags for «rolletolkning», og nå skjer litt av hvert på en gang:

Maria og jeg

Idet jeg bøyer meg og griper etter tauet, sprekker en søm i buksebaken. Jeg drar opp brua, og like etter stivner blikket til Maria Bonnevie. Så sprekker hun opp i et stort smil før båten glir under brua.

- Så du smilet hun sendte deg? undrer min sidemann.

Klokka 10.45 setter regnværet inn. Joachim beordrer lunsjpause. Forfrosne fraktes Bonnevie og Depardieu i land. Jeg spør Maria (kaller henne bare det nå) om hun kjente meg igjen.

- Ja! Jeg ble helt distrahert. Hadde ikke akkurat ventet meg at en journalist plutselig skulle stå der som statist, smiler hovedrolleinnehaversken.

Jeg er sikret mitt nanosekund med berømmelse...

PÅ MED FINSTASEN... og vips, så er journalisten statist.
JEG OG DINA: Maria Bonnevie husket meg, bruåpner Gunnar Hagen fra Dagbladet iført lyse linklær og sneisen hatt. Men vi er bare gode venner. Her i en pause mellom opptakene.Alle foto: TRULS BREKKE
LUNSJ: Jeg og en bagett med reker og majones.