BEKYMRINGER: Med barna kommer også andre bekymringer. Artikkelforfatteren har kjent litt på dette det siste året. 
Foto:  Gaetan Bally / Keystone / 
<div>
<span style="background-color: initial;">NTB Scanpix&nbsp;</span></div>
BEKYMRINGER: Med barna kommer også andre bekymringer. Artikkelforfatteren har kjent litt på dette det siste året. Foto:  Gaetan Bally / Keystone /
NTB Scanpix 
Vis mer

Debatt: Livet

Min datter er ett år og sier hei til alle hun møter

Snart begynner hun å stille spørsmål.

Meninger

Min datter har passert ett år. Hun har lært seg å sitte, krabbe og gå – til og med danse litt hvis musikken er virkelig bra. Hun elsker frukt, og det første ordet hun lærte seg var «hei».

Tina Teigene Dalen
Tina Teigene Dalen Vis mer

I dette innholdsrike året har jeg kjent på følelser jeg tidligere aldri før har kjent på, en enorm kjærlighet som ofte blir beskrevet ved at man bærer hjertet på utsiden av kroppen. Konsekvensene av det er at hjertet blir utsatt for mer enn det har måttet tåle tidligere. For jeg har i ett år også kjent på følelser jeg kunne ønske jeg slapp å kjenne på. Jeg kjenner på angsten over at hun kommer til å oppleve urettferdighet, se hat og føle frykt. Jeg er redd for at hun skal tro at utdanning er meningsløst hvis uvitenhet fortsetter å trumfe kunnskap. Redd for å sende henne ut i en verden der individet skal stå sterkere enn fellesskapet, en verden der mange forbinder religion med krig, og det enda ikke er akseptert å elske den man vil. Men mest av alt er jeg redd for å miste henne i en verden som vil andre vondt framfor godt.

Min datter lærer seg flere nye ord hver eneste dag, og det er ikke lenge til hun vil begynne å stille spørsmål – spørsmål om hvorfor folk dør, hvorfor dyr dør, hvorfor noen tror, hvorfor noen ikke tror, hvorfor noen er annerledes eller hvorfor vi ikke hjelper.

Det er så mange spørsmål jeg ikke vil klare å besvare. Ikke bare fordi jeg tror hun ikke vil forstå, men fordi jeg ikke begriper det selv. Så når jeg sitter med tårer i øynene fordi jeg nok en gang leser om noe jeg bare ikke forstår, innser jeg at jeg har en veldig viktig jobb.

Uavhengig av om vi er grunnleggende gode eller ikke, så kan vi oppdra i kjærlighet. Det viktigste jeg kan gjøre for min datters framtid er å lære henne å behandle andre mennesker med respekt, lære henne om rettferdighet og gleden ved å dele. Lære henne at kunnskap utelukkende er positivt. Lære henne at det er lov å elske den man vil og at man kan elske på tross av forskjeller. Og viktigst av alt vil jeg lære henne å være snill mot seg selv, slik at hun kan være snill mot andre.

Min datter er ett år og sier hei til alle hun møter. Det ønsker jeg at hun skal fortsette med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook