FRAMTIDSVISJON:  En av Europas største vindmølleparker ble åpnet av kong Harald på Smøla i Møre og Romsdal. De 20 vindmøllene vil produsere 120 GWhpr. år, som tilsvarer behovet til ca. 6.000 husstander.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
FRAMTIDSVISJON: En av Europas største vindmølleparker ble åpnet av kong Harald på Smøla i Møre og Romsdal. De 20 vindmøllene vil produsere 120 GWhpr. år, som tilsvarer behovet til ca. 6.000 husstander. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Min energivisjon

Dersom vi skal unngå seks graders global temperaturøkning innen utgangen av dette århundret må vi legge om energiforbruket og — produksjonen radikalt.

Min visjon er at Norge i 2030 forsyner Europa med strøm fra store havvindmølleparker utenfor Norskekysten. Jeg ser for meg at norske bedrifter bidrar til å rense CO2 fra kraftverk rundt om i verden. Vi bor i energieffektive hus som nesten ikke bruker strøm. Det er nå denne framtida skapes. Dersom vi skal unngå seks graders global temperaturøkning innen utgangen av dette århundret må vi legge om energiforbruket og – produksjonen radikalt. Vi trenger nye teknologiske løsninger og kompetanse for å skape et bærekraftig samfunn for våre barn og barnebarn. I går lanserte regjeringen åtte forskningssentre for miljøvennlig energi. Sentersatsningen kommer som en følge av at vi har økt bevilgningen til forskning på fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring med til sammen 300 millioner kroner i år. 110 av disse millionene går til etablering av forskningssentrene. Over en åtteårsperiode skal sentrene motta nesten én milliard kroner. Her skal de beste kreftene innenfor forskning og næringsliv jobbe sammen for å finne fremtidens energiløsninger. Sammen står man alltid sterkere.

I dag kan jeg lansere nok en gledelig nyhet: Enova offentliggjør en ny satsing på demonstrasjon av marin fornybar energiproduksjon. Dermed etablerer Enova en bedre ordning for demonstrasjon av blant annet vindkraft til havs. I tillegg hever de støttesatsene til omsøkte prosjekter til å kunne komme opp i 50 prosent av investeringskostnadene. Dette vil sette fart på arbeidet med å utforme teknologi for kraftproduksjon til havs. Samtidig arbeider vi nå i Olje- og energidepartementet for fullt med å få på plass et lovverk for vindkraft til havs, som jeg etter planen vil sende Stortinget i løpet av våren. Bakgrunnen for den sterke satsningen er at Norge kan bli en viktig leverandør av offshore vindkraft til Europa. EU-landene vil trenge mye fornybar energi for å nå sine klimamål. Det blåser mye og stabilt utenfor norskekysten, og det teoretiske energipotensialet er anslått til å være bortimot ubegrenset. Havvindmøller kan også bli en av Norges viktig eksportvarer i framtiden.

Her har vi fortrinn teknologisk ved at vi kan dra nytte av kompetansen og erfaringene fra petroleumsvirksomheten offshore og vår maritime virksomhet. Men mange utfordringer ligger foran oss. Teknologien er ikke ferdig utviklet, og kostnadene er høye. Langsiktig forskning på offshore vind vil kunne bidra med nye konsepter og bedre design for både bunnfaste og flytende vindmøller.

Forrige uke var en strålende uke for norsk satsing på fornybar energi og energieffektivisering. Som en del av tiltakspakken bevilget regjeringen nesten 1,2 milliarder kroner til arbeidet med omlegging av energibruken i mer miljøvennlig retning. Her er potensialet enormt. Regjeringen har en avtale med Enova om at de skal bidra med 18 TWh fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2011 gjennom sine ulike programmer. Dette arbeidet startet i 2001.

På besøkene mine rundt om i landet lar jeg meg imponere av engasjementet og utviklingen som skjer innen klimavennlig energi. Pengene i tiltakspakken kommer til å sette fart på innsatsen for å gjøre Norge mer bærekraftig. Før jul besøkte jeg Yara Porsgrunn som har inngått en rammeavtale med Enova. De skal spare 300 GWh årlig, noe som tilsvarer energien som forbrukes i 15.000 husstander. Samtidig kan bedriften spare penger. Dette er kun ett av en rekke gode eksempler på at det systematiske arbeidet for energiomlegging betyr mye for utviklingen. Sammen med dette har vi en målrettet forskning for å videreutvikle teknologi og nye klimavennlige produkter. Innenfor bioenergi må blant annet prosessene fra råvare til biobrensel videreutvikles. Forbrenningsteknologier må også bli bedre for en maksimal utnyttelse både til biodrivstoff og til oppvarming. Slike forbedringer må til for at regjeringen når målet om en dobling av bruk av bioenergi innen 2020. Solkraft har også et enormt potensial. Forbedring av teknologien kan bidra til å få ned kostnadene og samtidig befeste Norge som verdensledende innen produksjon av solceller. Norge har på kort tid bygd opp en betydelig industriell virksomhet, et solenergieventyr basert på en kombinasjon av godt entreprenørskap og nøkkelkompetanse, og offentlig langsiktig støtte til bedrifter og forskningsinstitusjoner.

Olje, gass og kull vil fortsatt spille en vesentlig rolle i fremtidens energitilførsel. Det er derfor nødvendig å redusere utslippene fra disse energibærerne ved å satse på teknologier for fangst, transport og sikker lagring av CO{-2}. Her kan regjeringens satsing på prosjektene på Mongstad og Kårstø, sammen med forskning og utvikling, bidra til å få ned kostnadene og sørge for en bred anvendelse av teknologien. Det er viktig at satsningen ikke blir kortsiktig.

Med klimaforliket samlet alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, seg om en felles langsiktig satsing på energiforskning. Satsingen på forskning og utvikling gjennom de nyopprettede forskningssentrene for miljøvennlig energi vil skape nye ideer og samle kompetansen. Ikke minst vil forskningssentrene på lang sikt bidra til å gjøre Norge mer klimavennlig og få ned utslippene. På denne måten kan Norge ta del i en global grønn energiomlegging, som kan bidra til at min visjon for 2030 blir realitet.

At Fremskrittspartiet og Ketil Solvik-Olsen kritiserer regjeringen for å ha lagt frem en lite visjonær tiltakspakke tar jeg med knusende ro. Kritikken kommer fra et parti som i sin klima- og energipolitikk legger størst vekt på å debattere om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, og som i sitt partiprogram skriver at de vil unngå å «sette i verk en rekke symbolske tiltak mot CO{-2}-utslipp (...)». Vi får håpe at Frps politiske argumenter ikke ødelegger visjonene rundt, eller senker farten på, de oppløftende klima-, miljø- og energiprosessene vi nå har satt i gang ved denne tiltakspakken.