Min første sjef var «pakistaner». I dag ville han vært «muslim»

Ny bok om sekulære samfunn.

MINARETEN I RAMALLAH: De langt fleste statssamfunn i verden er sekulære i en eller annen forstand av ordet, skriver sosialantropolog Sindre Bangstad i ny bok. Foto: Scanpix
MINARETEN I RAMALLAH: De langt fleste statssamfunn i verden er sekulære i en eller annen forstand av ordet, skriver sosialantropolog Sindre Bangstad i ny bok. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||SOSIALANTROPOLOG Sindre Bangstad presenterte sin bok «Sekularismens ansikter» i går, og på Universitetsforlagets lanseringsmøte takket to av fire inviterte kommentatorer for at han løftet forvirringen til nye høyder. De var verken ufine eller nedlatende, men påpekte mer eller mindre bevisst at den norske definisjonen av sekularisme-begrepet stadig er verdt å debattere. Det handler etter hvert om mer enn statens forhold til religion.

STRIKT DEFINERT betyr sekularisering «verdsliggjøring»; det er avledet av det franske «séculariser» og opprinnelig brukt om overføring av kirkens eiendom til staten. Den sekulære staten garanterer religionsfrihet, men sekularismen er slett ikke begrenset til vestlige samfunn som vårt. «De langt fleste statssamfunn i verden er nemlig sekulære i en eller annen forstand av ordet», påpeker Bangstad. Egypt og Pakistan er to av eksemplene han trekker fram, samtidig som han minner om at den katolske kirke for få år siden konstaterte at menneskerettighetene var uforenlige med katolisismen. Bangstad argumenterer for at ulike samfunns forhold til sekularismen må plasseres i en historisk kontekst. Det gjelder både det som ligger bak oss, og det som kommer. På det siste punktet refererer han til den engelsk-nederlandske forfatteren Ian Buruma: En av de sekulære, liberale vestlige samfunns fremste utfordringer er å sikre opplevelse av tilhørighet for nye befolkningsgrupper som kommer hit med andre verdier og referanser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer