SNART KLAR: Odd Nordstogas nye plate er snart i butikken, og artisten selv er svært fornøyd med resultatet. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
SNART KLAR: Odd Nordstogas nye plate er snart i butikken, og artisten selv er svært fornøyd med resultatet. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

- Min mest personlige plate

Odd Nordstoga om nasjonalskald-ambisjoner, image og samarbeidet med dattera (5).

||| (Dagbladet):- Denne plata blir som en bryllupsmiddag der jeg reiser meg opp og slår på glasset. Nå har jeg oppmerksomheten rettet mot meg, og jeg ønsker å bruke den til å fortelle, forteller Odd Nordstoga.

Artisten fra Vinje i Telemark er taletrengt. Han har mye han vil si, og ei splitter ny plate å si det på. I oktober kommer plata «November».

- Jeg tenkte; fader! Jeg er jo nesten førti år gammel, og da synes jeg det er viktig å få sagt noe. Dette er den mest personlige plata jeg har laget. Jeg skriver mye om meg selv, og jeg håper at det kan treffe andre. Kanskje noen andre ser ting likt?

Ungt testpanel Plata er gjennomarbeidet, det mener Nordstoga at ingen kan ta fra han. Allikevel har nervene meldt seg.

- Det er trygt å være spellemann. Når man begynner å melde noe tekstlig og personlig blir det plutselig mer sårbart.
Plata heter «November», men er nødvendigivs ikke ei mørk plate.

- Den er ettertenksom. Hver plate jeg lager er på et vis det første frøet til den neste plata. Nå har jeg lagt vekk den typiske spellemannsgreia litt og fokuserer mer på låtene. Plata er litt mindre «hurra-meg-rundt» og litt mer dybde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var Nordstogas fem år gamle datter som fikk være testlytter for de nye låtene.

- Da hun etterpå gikk å nynnet på låta «November» skjønte jeg at den nok måtte bli en singel, ler han.

Imagetrøbbel På «November» synger Odd Nordstoga med Marianne Sveen fra Katzenjammer. I nær fortid ligger Sissel Kyrkjebø-samarbeidet. I framtiden vil han ikke utelukke at det er mulighet for et litt mer familiært samarbeid. Storebroren Aasmund Nordstoga platedebuterte i fjor.

- Kanskje vi gir ut noe sammen? «The Nordstoga Brothers»?

Han er allikevel opptatt av å gjøre litt som han selv vil. Til å få utløp for det han selv kaller «et visst eksponeringsbehov», uten å ha behov for å stikke seg ut i enhver setting.

- Jeg er ikke typen til å ivre etter å gå på diskotek rett etter en spillejobb. Det er mulig jeg blir litt mer asosial av å bli gjenkjent. Men jeg er opptatt av å være vanlig på en måte. Jeg er litt vanlig.

Han føler han har vokst litt ut av «bondeimaget» han fikk i begynnelsen av karrieren.

- Det verste var når folk skulle ta bilder av meg ute i blomsterenger og sånn. Det var grusomt. Jeg ble liksom en slags mannlig Synnøve Solbakken.

Bjørn og Åges arvtaker - Det er så mye lettere for idrettsutøvere å snakke om ambisjoner. At man har ambisjoner om å vinne OL-gull i 2014 for eksempel. Hvis jeg sier at min ambisjon er at jeg vil etablere meg som en av de store norske låtskriverne låter det bare usympatisk. Så det sier jeg ikke.

Nordstoga er helt klar på at å snakke om ambisjoner nok er mer tabubelagt i kunstneriske yrker.

- Man kan ikke bruke samme målestokk som musiker. Utviklingen i ditt kunstneriske virke kan ikke styres av suksess. Da blir man et markedsorientert produkt, og det blir bare kleint, mener han.

Allikevel har artisten gode preferanser for hva han ønsker å bli flink til.

- For visesangere ligger låten i tekstlige formuleringer, ikke i ei stilig bru eller et kult riff. Det går ei slags linje mellom folkemusikkartistene fra Alf Prøysen, til Lillebjørn Nilsen, Kari Bremnes og Bjørn Eidsvåg. Jeg melder meg på det racet! Jeg vil videreføre de tradisjonene. Bjørn Eidsvåg og Åge Aleksandersen trenger jo en arvtaker?

Rockestil Låtene i Åge-stil kom ikke med på «November», selv om det fantes en del av de i utgangspunktet.

- Jeg tror ikke jeg er god nok til å lage rockemusikk. Eller. Jeg er såpass god på Odd Nordstoga-stilen at det alltid blir de låtene som får plass på platene. Men kanskje jeg skulle gitt ut ei plate med «leftovers»?

Selv om Nordstoga ikke har satset på rockelåtene i denne omgang har han likevel satset. Han har skrevet ni av ti låter selv, og han har satset på at tekstene holder. Selv uten trekkspill eller herlige munnspillriff.

- Man kan ikke bare lage det man tror publikum vil ha. Hvis de da ikke vil ha det, så har man driti seg ut. Skal man hele tiden prøve å gjøre det som er populært vil man alltid være for seint ute. Nå har jeg det som plommen i egget, sier Nordstoga med et smil.

- Jeg er akkurat der jeg vil være.