Mindre bistand som virker

Høyres politikk vil gi mer av den bistanden som selger, men mindre av den som virkelig hjelper.

I NØD: «Når vi ser nøden, personifisert gjennom det lille barnet, er vi ivrige etter å gi vårt bidrag. De mer effektive utviklingsprosjektene er ikke like TV-vennlige og sexy», skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters / NTB Scanpix
I NØD: «Når vi ser nøden, personifisert gjennom det lille barnet, er vi ivrige etter å gi vårt bidrag. De mer effektive utviklingsprosjektene er ikke like TV-vennlige og sexy», skriver artikkelforfatteren. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Høyre vil kutte informasjonsstøtten til bistand. Det vil gi mer av den bistanden som selger, men mindre av den som virkelig hjelper.

Når vi ser nøden, personifisert gjennom det lille barnet med fluer i øynene, er vi ivrige etter å gi vårt bidrag. De langsiktige og lokalt forankrede utviklingsprosjektene er kanskje ikke like TV-vennlige og sexy, men desto mer effektive. Derfor er det så viktig at også denne bistanden blir løftet gjennom organisasjonenes informasjonsarbeid.

I Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom sier vi at veldedighet skaper avhengighet, mens solidaritet skaper selvstendighet. Veldedighet går ovenfra og ned. Vi, som de hjertegode menneskene vi er, skal hjelpe de andre. Solidaritet handler om å stå skulder ved skulder med de som selv jobber for å forandre sin del av verden.

Historier om bønder som organiserer seg for å dyrke jorda er ikke like fengende som de om de livreddende matrasjonene under en sultkatastrofe, men det gjør dem ikke mindre viktige. Vi må støtte lokale grasrotorganisasjoner i å forhindre nød, ikke bare lindre den når den først har oppstått.

Sultkatastrofer oppstår ikke over natta, de kommer snikende over tid. Mange organisasjoner roper varsko lenge før bildene ruller over skjermen, men midlene kommer først når folk begynner å dø. Sultende mennesker gir bedre TV enn matlagre i ferd med å tømmes.

Det er heller ikke slik at folk sulter fordi det ikke finnes nok mat, de sulter fordi fordelinga av ressursene er skjev. Tørke er klima, sult er politikk.

Høyre har uttalt at de vil halvere informasjonsstøtten fra Norad til organisasjoner som jobber med informasjonsarbeid om nord/sør-spørsmål. Informasjonsstøtten har som formål å øke debatt om nord/sør-spørsmål i Norge og øke engasjementet for utviklingspolitikk.

Denne støtten er et viktig tiltak for å spre kunnskap om den usexy bistanden, den som ikke får mediedekning av seg selv.

Å skape sympati for ofre for sultkatastrofer er lett. Det er vanskeligere å skape bevissthet rundt nytten av at kambodsjanske bønder organiserer seg for å dyrke jorda. Eller problemet med en frihandelsavtale med Colombia, som har verdensrekord i å drepe fagforeningsfolk.

Partnere i sør vet mer om hva de selv trenger enn vi gjør. Våre partnere har et viktig budskap: de setter pris på den økonomiske støtten, men den politiske støtten er minst like viktig. Politiske strukturendringer er avgjørende for å sikre langsiktig utvikling.

Strukturendring er umulig hvis ikke de som står på barrikadene for endring får støtte. Vi vil fortsette å fokusere på årsakene til nød i verden, fordi vi vet at verden ikke er fattig, den er urettferdig. Denne urettferdigheten kan bare bekjempes politisk, derfor er støtten til solidaritetsarbeidet så viktig.

Høyres planer om å kutte i informasjonsstøtten viser at de ønsker å gå tilbake til å behandle symptomer, ikke årsaker, i sin utviklingspolitikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.