Mindre dop - mer politikk

Rockerne i Bonk er blitt voksne - de har skjønt at du må være et multitalent for å spille bra og være drita full samtidig.

-  Jeg spilte på en festival for noen år siden, og hadde røyka litt for mye marihuana. I tjue sekunder sto jeg bare og stirra på strengene på gitaren, uten å ane hvilke av dem jeg skulle bruke. Det går jo ikke, sier Leif Frimann Koren og ler.

-  Jævlig patetisk

Denne uka kommer Bonk med oppfølgeren til den kritikerroste debuten Western Soul fra 2004. De godt voksne gutta med tung bakgrunn fra kredible undergrunnsband som Anal Babes og Kung Fu Girls, skal dermed lage noe så frustrerende som et oppfølgeralbum. Mer sobre nå, på flere vis.

-  Før lå opptredenene mer på et konseptuelt plan. Du skulle spille så høyt som mulig og være så full som mulig. Du skal være et jævlig stort multitalent for å få det til å låte bra. På et tidspunkt skjønte jeg at jeg ikke var god nok på gitar til å spille mens jeg var alt for full, sier Andreas Grøtterud og fortsetter:-  Fra tid til annen dukker det sikkert opp et band, som antakelig er litt yngre enn oss, som klarer å spille bra mens de er så fulle. Men så er det minst 20 andre band som er helt ræva. Det er jævlig patetisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Takk til Vietnamkrigen

Men Bonk kan sin populærkultur, og er selvfølgelig raske med å ramse opp Iggy Pop og Jim Morrison som gode eksempler på det motsatte - at det går an å være full, rulle seg rundt i glasskår, invitere motorsykkelgjenger på konserter og fortsatt levere interessant musikk.

Tittelen på den nye plata, «Bonk Against Nothing», kan høres nihilistisk ut. De fleste rockeband har de siste åra også vært veldig apolitisk i tekstene. Andreas mener det kanskje er på tide å snu den trenden.

-  Vi er oppvokst i ei tid da det var mange band som ville fortelle noe politisk. Vi ble kanskje litt lei. De siste 10-15 åra har de fleste band vært redde for å mene noe om noe som helst, og nå synes jeg kanskje det er på tide med et lite brudd.

 OPPFØLGER: Bonk leverte den knallsterke debuten «Western Soul» i 2004. Nå er de klar med oppfølgeren«Bonk Against Nothing». Bak den nihilistiske tittelen, skjuler det seg et gryende politisk engasjement - et engasjement som er vekket av alt det stygge som skjer i verden. Fra venstre Andreas Grøtterud, Gisle Amundsen, Leif Frimann Koren og Bård Høvik. Foto: HENNING LILLEGÅRD
OPPFØLGER: Bonk leverte den knallsterke debuten «Western Soul» i 2004. Nå er de klar med oppfølgeren«Bonk Against Nothing». Bak den nihilistiske tittelen, skjuler det seg et gryende politisk engasjement - et engasjement som er vekket av alt det stygge som skjer i verden. Fra venstre Andreas Grøtterud, Gisle Amundsen, Leif Frimann Koren og Bård Høvik. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

Andreas peker på USAs invasjon i Irak og urolighetene i Midtøsten, og trekker paralleller til det politiske engasjementet som gjorde seg gjeldende under Vietnamkrigen.

-  Mye slapphet

-  Det kom utrolig mye bra musikk i kjølvannet av Vietnamkrigen. Vi har faktisk ganske mye å takke den konflikten for, rent kunstnerisk. Paradoksalt nok, sier Andreas.-  Et ganske vondt paradoks, skyter Leif inn.

-  Ja, selvfølgelig. Men likevel - jeg tror folk våkner opp når det skjer mye støgt. Nå skjer det veldig mye støgt rundt omkring i verden, fortsetter Andreas.

-  Så hva betyr tittelen «Bonk Against Nothing»?

-  Det er en oppfordring til oppvåkning. Jeg synes det er for mye slapphet. Vi har en regjering som slavisk følger beslutningene til amerikanske og britiske regjeringer. De kutta jo blant annet all støtten til palestinerne, nesten uten at noen reagerte. Dette handler vel om vår tids redsel for alvor.