BACK IN BUSINESS: Robyns nye album «Honey» er resultatet av fire år i studio i Stockholm, Paris, London og New York. Denne gang har Robyn selv tatt en større produsentrolle enn noen gang tidligere. Foto: Mark Peckmezian
BACK IN BUSINESS: Robyns nye album «Honey» er resultatet av fire år i studio i Stockholm, Paris, London og New York. Denne gang har Robyn selv tatt en større produsentrolle enn noen gang tidligere. Foto: Mark PeckmezianVis mer

Anmeldelse: Robyn - «Honey»

Mindre fengende, mer funky

Robyn går i en ny retning med sitt første album på åtte år.

«Honey»

Robyn

4 1 6

Pop

Plateselskap:

Konichiwa / Universal

«Det er ikke låtgull alt som glimrer i gode produksjoner.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Guuurimalla, så store forventningene har vært til «Honey», Robyns første album på åtte (!) år.

Den 39 år gamle svensken har vært en av de mest innflytelsesrike popsnekkerne på denne siden av tusenårsskiftet, med sin uslåelige teft for gode melodier, kjølige popbeats, ærlige tekster og generell coolness.

Har du popbein i kroppen, har Robyn vært venninna du kan henge med, enten du vil gråte eller danse - eller begge deler samtidig. Rekk opp hånda alle som har dansa bittert og skrålt «I keep dancing on my own» en sein lørdagskveld. Tenkte meg det.

Turbulent tid

Det siste vi hørte fra Robyn som soloartist, var «Body Talk» - tre album fullstappa av moderne popschlagere som nevnte aleinedanselåt, «Hang With Me» og «Call Your Girlfriend».

Siden da har hun gjort flere samarbeidsprosjekter, blant annet med norske Röyksopp. Hun har også blitt singel, mistet sin nære samarbeidspartner Christian Falk til kreft, vært i psykoterapi og funnet sammen med kjæresten igjen. Og laget ny musikk.

Hva er det så vi får høre?

Diskoinspirert

Ikke noen ny «Dancing On My Own» eller «With Every Heartbeat», i hvert fall.

Lydbildet tar flere dansesteg bort fra den kjølige elektropopen som definerte Robyn for åtte år siden, til fordel for en varmere, lettere, mer diskoinspirert sound.

Min første reaksjon er skuffelse. Robyns musikk har alltid vært så umiddelbart treffende, så tilgjengelig, uten å være glætt.

«Honey» er ikke like umiddelbart engasjerende. Det er ingen av låtene som «riv i hjertet», som Sondre Justad ville ha sagt det. Til det er mange av melodiene for flate, lydbildet for tilbakelent.

Men det river i dansefoten. Skuffelsen legger seg noe når låter som «Ever Again» og «Because It's In The Music» testes i stående tilstand. Det groover som fy.

Hvit hval

Tittellåten blir beskrevet som en «hvit hval» for Robyn i et intervju med New York Times: En låt hun «aldri» ble ferdig med. Det var en hvit hval verdt å vente på, all den tid «Honey» svømmer inn til førsteplass som platas beste låt. Sensuell, sødmefylt og med robynsk driv.

Også «Missing U», den første singelen fra plata, står seg godt. Den er også låta som lydbildemessig ligger nærmest Robyns tidligere hits. Men «Missing U» tar aldri helt av, i motsetning til musikalske slektninger fra «Body Talk»-skivene.

Låter som «Human Being» og «Baby Forgive Me» gjør lite inntrykk. Hadde de tålt den musikalske «ildprøven» det er å bli strippet ned til bare gitar og sang? Neppe.

DISKODRONNING: Robyn har latt seg inspirere av diskomusikk og gamle Michael Jackson-demoer i arbeidet med «Honey». Foto: Heji Shin
DISKODRONNING: Robyn har latt seg inspirere av diskomusikk og gamle Michael Jackson-demoer i arbeidet med «Honey». Foto: Heji Shin Vis mer

For få gode låter

Det er noe av problemet med «Honey»: Hele skiva er godt produsert. Det låter kult og pent og lekent, det er utvilsomt ingen elementer som lugger i øregangene. Robyn synger som vanlig knivskarpt og inderlig. Tekstene, om savn, sensualitet, dødelighet og vanskelig kjærlighet, er personlige og samtidig allmenngyldige.

Men låtmaterialet i seg selv er ikke godt nok.

For diskofans eller klubbhoder kan det godt hende «Honey» treffer spikeren på hodet. For en som elsker popmelodier som strekker seg mot øvre luftlag, blir ikke «Honey» stående fremst i platesamlinga.

«There's no honey gold» synger Robyn på «Human Being». Det er ikke helt sant. Men det er ikke låtgull alt som glimrer i gode produksjoner.