Jo mer kjøtt du kjøper, jo mer penger brukes på kjøttreklame. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix
Jo mer kjøtt du kjøper, jo mer penger brukes på kjøttreklame. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB ScanpixVis mer

Mindre kjøttreklame

Jo mer kjøtt nordmenn spiser, jo mer kjøtt produserer vi og desto mer reklame for kjøtt får vi.

Meninger

Årsaken er en lov fra 1936, som bidrar til å øke kjøttforbruket vårt, stikk i strid med dagens kostholdsråd og miljøhensyn. Derfor foreslår SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne nå å forandre den utdaterte omsetningsloven slik at sunn grønn mat, helse og miljø blir prioritert i statlig matinformasjon, ikke stadig mer kjøtt.

Forbruket av kjøtt i Norge har økt betydelig de siste årene. Tall fra Helsedirektoratet viser at det totale kjøttforbruket i landet var dobbelt så høyt i 2010 som i 1970. Statens Institutt for Forbruksforskning har funnet at norske forbrukere blir utsatt for et voldsomt press for å øke kjøttforbruk ytterligere. Dagligvarehandelen har i flere år hatt massive kampanjer med lave priser på kjøtt for å lokke forbrukere inn i butikken.

Både Helsedirektoratet og FNs klimapanel anbefaler redusert kjøttforbruk som et virkemiddel mot livsstilssykdommer og utslipp av klimagasser. Anbefalingene er basert på internasjonal vitenskapelig konsensus. Da er det et paradoks at vi har en offentlig ordning som skal øke nordmenns kjøttforbruk enda mer gjennom det såkalte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), også kjent som matprat.no. Kjøttreklamen gjennom matprat.no er finansiert gjennom avgifter som bøndene betaler. Avgiften er hjemlet i omsetningsloven fra 1936, som har som formål å fremme og regulere omsetningen av norske landbruksvarer. Når etterspørselen etter billig kjøtt øker, øker også produksjonen og importen av kjøtt. Fordi inntektene til matprat.no kommer fra avgifter fra bøndene, gjør altså loven at jo mer kjøtt vi spiser, desto mer kjøttreklame får vi. Dagens ordning gir med andre ord en selvforsterkende effekt på både produksjonen og forbruket vårt.

Resultatet er at det i dag brukes tre ganger mer penger i Norge på å reklamere for kjøtt enn for frukt og grønt. Også når det gjelder opplysningskontorene har kjøtt tre ganger mer muskler. Mens det i 2013 ble delt ut 61,6 millioner kroner til markedsføring for kjøtt, var tilsvarende pengesum for frukt og grønt kun 20,3 millioner. Dette til tross for at kostholdsråd fra Helsedirektoratet altså anbefaler redusert kjøttkonsum og økt inntak av frukt, grønt og korn.

Den selvforsterkende finansieringen av opplysningskontorene går på akkord med Stortingets miljøpolitiske og helsepolitiske mål. Dette kan neppe løses enkelt. Det er likevel åpenbart at markedsføringsaktivitet som er organisert og administrert gjennom statlige ordninger må ta hensyn til vår tids største utfordringer innen helse og miljø. Derfor fremmer De Grønne, SV og Venstre et forslag for Stortinget om å forandre omsetningsloven slik at det offentlige ikke bidrar til enda mer kjøttreklame.

Det er både ønskelig og fullt mulig at reklame via opplysningskontorene, som skal fremme norske landbruksprodukter, blir både mer miljøvennlig og helsefremmende enn det som er tilfellet i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook