FLERE LÆRERE: Hans Fr. Grøvan, skolepolitisk talsperson i KrF, ivrer for flere lærere og mindre klasser til de yngste elevene. Foto: Ned Alley / NTB Scanpix
FLERE LÆRERE: Hans Fr. Grøvan, skolepolitisk talsperson i KrF, ivrer for flere lærere og mindre klasser til de yngste elevene. Foto: Ned Alley / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Utdanning

Mindre klasser fører til bedre elevprestasjoner

Flere lærere til de yngste elevene vil forebygge behovet for forsterket innsats når barna blir eldre.

Meninger

Dagbladet kritiserer på lederplass (20.10.17) KrFs forslag om lærernorm, og mener dette vil frata kommunene muligheten til å prioritere lærere der det trengs mest. Flere lærere til de yngste elevene vil forebygge behovet for forsterket innsats når barna blir eldre.

Både lærere, skoleledere og elever etterlyser flere lærere i klasserommet, slik at lærerne kan få tid til å gjøre det som er jobben deres: Å legge til rette for læring og være til stede for elevene.

En stor undersøkelse i USA fra 2014 konkluderte med at klassestørrelse har stor betydning for elevenes langtidseffekt av undervisningen. Forskning fra svensk skole viser at mindre klasser fører til bedre elevprestasjoner på en rekke områder. Her hjemme viser FOU-rapporten «Spesialundervisning – drivere og dilemma» at lavere lærertetthet gir mindre tilpasset opplæring. Økt lærertetthet vil gi skoleleder flere muligheter og større fleksibilitet i organiseringen av undervisningen, noe som ifølge rapporten er en nødvendig forutsetning for å lykkes i å redusere behovet for spesialundervisning.

For den enkelte elev handler skole også om dannelse. Å få hjelp og veiledning til å utvikle seg til å bli et ansvarlig menneske er en utvikling som ikke kan måles i kvantifiserbare størrelser. For at læreren skal kunne bistå i denne viktige oppgaven, taler all erfaring for at denne oppgaven løses på en langt bedre måte ved et lavere elevtall pr. lærer.

Kommunes frihet til å prioritere er viktig, men vi mener likevel at en norm vil føre til at alle elever i Norge får en best mulig start på skolegangen og er en nøkkel for å løse de tre store utfordringene i norsk skole: økt behov for spesialundervisning, økt frafall og at elever har manglende lese- og skriveferdigheter etter endt grunnskole.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook