Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Trygg digital oppvekst

Mindre skjerm og mer tid sammen

Norske barn tilbringer altfor mye tid foran en skjerm og de debuterer tidlig på sosiale medier. Mye tid foran tv og nettbrett er ikke bra for barna, særlig ikke de minste. Jeg heier på foreldreansvaret – og på å tørre å sette grenser.

VI KAN GJØRE NOE: Jeg er overbevist om at vi som samfunn, faktisk kan gjøre noe for å bidra til mindre press og stress og en tryggere digital hverdag for barn og unge, skriver innsenderen. Foto: Jan Haas / NTB Scanpix
VI KAN GJØRE NOE: Jeg er overbevist om at vi som samfunn, faktisk kan gjøre noe for å bidra til mindre press og stress og en tryggere digital hverdag for barn og unge, skriver innsenderen. Foto: Jan Haas / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

De fleste har sine morgenrutiner, spiser middag til fast tid og har en fast leggetid. Men hva med skjermtid?

Kjell Ingolf Ropstad
Kjell Ingolf Ropstad Vis mer

Norske barn og unge er blant de mest aktive brukerne av sosiale medier i Europa. Ifølge Barn og medier-undersøkelsen er halvparten av alle norske niåringer på sosiale medier. Snapchat og TikTok er spesielt populært. Dette uroer meg. Jeg mener at barn under 13 år ikke har noen ting på sosiale medier å gjøre.

Over halvparten av norske foreldre er bekymret for barnas tidsbruk på nett, men bare 40 prosent av barna oppgir at de har klare regler for bruken, viser rapporten EU Kids Online.

Jeg frykter at smarttelefoner, nettbrett og TV tar fra oss de gode øyeblikkene i livet og evnen til å være til stede sammen. For hvem er vi som familie når alle sitter med hver sin skjerm under middagen, eller barna ikke får kontakt med foreldrene sine, fordi mamma eller pappa bare skal sjekke noe på telefonen? Vi voksne har et ansvar for å gå foran som gode rollemodeller, og dette er noe jeg personlig erkjenner er vanskelig. Men det er vi som former våre barns medievaner.

Som småbarnspappa vet jeg at det er krevende å sette regler for skjermbruk – og etterleve reglene. Og noen ganger kan det å se på TV eller spille et spill på mobilen sammen, være verdifull tid for både foreldre og barn.

For de minste barna vet vi at mye skjermtid kan være skadelig. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler ikke barn under to år å se på tv. Mye stillesittende skjermtid kan gå ut over barns helse. Det er en tankevekker.

Barn skal leke og utfolde seg sammen med foreldrene sine og med vennene sine. De skal bli skitne i sandkassa, klatre og skli og spille ball og leke sisten med nabobarna. Tilstedeværelse, fysisk aktivitet og samhold er den beste starten på livet et barn kan få. Og det får de ikke gjennom en skjerm.

Jeg heier på foreldreansvaret. Foreldrene må være til stede og de må ha peiling, men aller viktigst må de tørre å si nei. Det å sette grenser er å vise at du er glad i noen.

Vi foreldre må bli mer interessert i barnas nettbruk og flinkere til å prate med barna om hva de opplever på nett. Det bør være like naturlig å spørre barn «Hvordan har du hatt det på nett i dag» som å spørre «hvordan har du hatt det på skolen i dag». Da tør kanskje barn og ungdom også å dele både gode og dårlige opplevelser med oss.

FJERNER «LIKES»: Noen Instagram-brukere i Norge kan ikke lenger se hvor mange likerklikk andre har fått på Instagram. Reporter. Kirsti Østvang. Video: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Da jeg vokste opp, sammenliknet jeg meg med den beste på fotballaget og flinkeste i klassen. I dag er virkeligheten en annen. Internett og sosiale medier gjør at barn og unge får en stri strøm med verdens flinkeste og fineste, inn i mobilene deres. Unge blir bombardert med skjønnhetsidealer det er umulig å leve opp til.

Jeg blir fortvilet når jeg hører at så mange unge har det vondt og strever med tunge tanker. Jeg er bekymret for at så mange unge oppsøker sider om selvskading og selvmord. Norge topper statistikken i Europa – og det må vi ta alvorlig. Mange skader seg selv fordi de mener de ikke er flinke nok, eller takler livet like godt som mange de sammenlikner seg med. Det er ingen enkel løsning på dette problemet.

Derfor må vi alle ta ansvar. Vi har tatt initiativ til å utvikle retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier, noe som bransjen selv har ferdigstilt. Dette blir et viktig bidrag i å motvirke kroppspresset barn og unge opplever i dag. Bransjen har også opprettet et Fagutvalg for influencermarkedsføring som håndhever de etiske retningslinjene.

I løpet av våren vil vi sende Stortinget et lovforslag om endringer i markedsføringsloven, som vil sikre at retusjert reklame merkes.

Jeg er overbevist om at vi som samfunn, som foreldre, politikere og myndigheter faktisk kan gjøre noe for å bidra til mindre press og stress og en tryggere digital hverdag for barn og unge. Barn og unge har rett til å være trygge, også foran skjermen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!