DEBATT

Mindre sorg, mer sinne

Fem år etter 22. juli har enkelte av Breiviks narrativer styrket sin posisjon i norsk offentlighet.

ANTI-OPPGJØR: Rosetoget var symptomatisk for hvordan vi forholdt oss til terrorangrepene: Det var et bevegende uttrykk for samhold i sjokket og sorgen, men ikke et samhold i en ideologisk motreaksjon. Heller enn å ta et oppgjør, hadde vi et anti-oppgjør. Vi vek unna, og vi visste at vi gjorde det, skriver Rune Berglund Steen. Foto: Trond J. Strøm / NTB Scanpix
ANTI-OPPGJØR: Rosetoget var symptomatisk for hvordan vi forholdt oss til terrorangrepene: Det var et bevegende uttrykk for samhold i sjokket og sorgen, men ikke et samhold i en ideologisk motreaksjon. Heller enn å ta et oppgjør, hadde vi et anti-oppgjør. Vi vek unna, og vi visste at vi gjorde det, skriver Rune Berglund Steen. Foto: Trond J. Strøm / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Trolig har ingen nordmann gitt så mange medborgere så mange mareritt som Anders Behring Breivik. Jeg husker mine egne drømmer månedene etter den forferdelige dagen, hvordan sjokket forplantet seg inn i nettene. Sjokket over å se noen bekymringer fullbyrdet, preget også dagene: Breiviks manifest var en infernalsk samling av mye av den ekstreme propagandaen som hadde uroet meg – de hatefulle skriveriene som bidro til å dehumanisere Breiviks ofre, og, i en annen forstand, ham selv.

Det er påfallende hvor sjelden forholdet mellom Breivik og de sterke antimuslimske trendene som omgir oss, utsettes for inngående analyse – og det i landet som ble rammet så hardt av dette hatet. Det har blitt slik at det nærmest regnes som mal apropos, et brudd på den store, norske post-terror-etiketten, å nevne Breiviks navn i en analytisk sammenheng som peker utover ham selv. Taushet regnes, ille nok, som mer akseptabelt.

Samtidig har noen deler av Breiviks samfunnssyn styrket sin posisjon de siste få årene. Vi har sett en økende problematisering av det norske mangfoldssamfunnet, uten hensyn til at det fungerer skamløst godt, spesielt de stadige kriseerklæringene fra innvandringskritisk hold tatt i betraktning. Et av begrepene som Breivik bruker oftest i manifestet er «multikulturalisme» – et begrep knapt noen vil ta i sin munn lenger hvis det ikke er i en harang over innvandringen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer