BRED GJENNOMGANG: Det er på høy tid at det settes ned et utvalg som kan vurdere om skattesystemet overfor petroleumsindustrien er klokelig innrettet, slik SV, MDG og Venstre ønsker, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: © Roger Hardy / Samfoto
BRED GJENNOMGANG: Det er på høy tid at det settes ned et utvalg som kan vurdere om skattesystemet overfor petroleumsindustrien er klokelig innrettet, slik SV, MDG og Venstre ønsker, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: © Roger Hardy / SamfotoVis mer

Mindre støtte til olja

Markedet kan ikke avgjøre om utbygging av nye oljefelt er bærekraftig. Vi trenger en helhetlig politisk gjennomgang.

Meninger

Økonomisk har olja vært litt av en suksesshistorie for Norge. Den har skaffet arbeidsplasser og enorme inntekter.

Store deler av disse inntektene har vi klokelig forvaltet i tråd med våre sosialradikale røtter. Da olja ble funnet hadde vi ikke glemt den viktige lærdommen at naturressursene tilhører folket. En særskilt beskatning av grunnrenta og en god forvaltning av inntektene i oljefondet, har gjort oss godt rustet for framtida.

Det betyr ikke at den er optimalt innrettet. I lys av klimaforpliktelsene vi inngikk i Paris og den store risikoen staten tar gjennom de særskilte skattereglene for oljeindustrien, er det på tide med en bred gjennomgang av om olje- og gasspolitikken er bærekraftig, både med tanke på klima og økonomi.

Som Dagens Næringsliv fortalte i går ble 3,4 milliarder kroner av skattebetalernes penger gitt til oljeselskapet Talisman for å legge ned driften etter at de har mislyktes med det såkalte YME-prosjektet. Dette er et resultat av den såkalte opphørsrefusjonsordningen, og kom på toppen av nesten sju milliarder kr i tidligere støtte.

Den er bare ett av flere virkemidler som er ment å stimulere til flere investeringer på norsk sokkel. Den høye grunnrentebeskatningen binder staten til masta. For at samfunnet skal få nyte godt av den store gevinsten olja bringer med seg, tar vi også en betydelig del av risikoen ved nye utbygginger.

Et annet virkemiddel er leterefusjonsordningen, som sikrer at selskaper som går med underskudd kan få verdien av skattefradraget i form av kontantutbetalinger. Dette er «gratis» penger som selskapene ellers ville lånt eller hentet fra eierne.

Det er det lite som tyder på at regjeringen ønsker å ta inn over seg. 23. konsesjonsrunde turer fram uten at regjeringen ser ut til å en gang ville vurdere om dette kan være i strid med våre klimaforpliktelser.

Olje- og energiminister Tord Lien stoler på at EU og «markedet» vil være best til å avgjøre hvilke prosjekter som vil være lønnsomme, tatt i betraktning av at karbonutslipp må koste betraktelig mer enn de gjør i dag. Men da har han glemt hvordan skattesystemet oppmuntrer til investeringer på norsk sokkel.

Ordningen har trolig gitt gevinst historisk. Men vi har ingen garanti for at det vil være slik framover. Et like sannsynlig scenario er at staten tar store deler av risikoen for investeringer, som aldri vil gi gevinst.

Det er på høy tid at det settes ned et utvalg som kan vurdere om skattesystemet overfor petroleumsindustrien er klokelig innrettet, slik SV, MDG og Venstre ønsker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook